Ved

Vedfyring

Av og til havner man i store diskusjoner om hvilke treslag som varmer mest når man fyrer. All ved har samme brennverdi pr kilo: Det betyr at dess hardere og tyngre ved du har dess mer varme får du ut av veden. Brennverdien kan også variere på samme treslag avhengig av voksested og klima. Det spiller også inn hvilken del av treet veden kommer fra, for eksempel om det er stammeved eller greinved. Brennverdien (energimengden) i ved tørket i friluft med 14-20 % vanninnhold varierer mellom treslagene. Normalt tørket ved vil inneholde ca. 20% fuktighet. Helst bør du ned på 15 % fuktighet, men da må det som regel kunstig tørking til. Brennverdien sier hvor mye varme veden gir ved fyring. Brennverdien måles i kWh/fm3, mengde energi per fastkubikk. Oppbygginga av veden er forskjellig hos de ulike treslaga.
Veden vi selger på Lille-Varden er under 20%. Er det mer fuktighet i veden vil kunden bli opplyst om dette.

Brennverditabell

Tallene nedenfor er beregnet ut fra en fastkubikkmeter ved, uten reduksjon for virkningsgrad til ovnen

Treslag	Brennverdi i kwh	Enhet
Rogn	2700 - 3190	KWh pr kubikk (1000 ltr.)
Eik	2900
Ask	2900
Lønn	2800
Bøk	3000
Bjørk	2650 - 2710
Furu	1680 - 2350
Gran	1430 - 2150
Osp	1430 - 2150
Gråor	1360 - 1900
Svartor	1680 - 2350
Selje	1640

Viktig med tørr ved

Hva fuktigheten har å bety for brennverdien

Treslag	Brennverdi	Fuktighet i %
Eksempel: Furu	1800	20 %
	1680	25 %
	1550	30 %

Vekt på veden

Vekt på ulike treslag

1 favn ved	Volum	Fuktighet i %	Brennverdi pr famn	Vekt
Bjørk	2,4 m3	20 %	4100 kWh	1000 kg
Gran	2,4 m3	10 %	3100 kWh	760 kg
Furu	2,4 m3	20 %	3600 kWh	880 kg

1 favn

1 favn ved = 2,4 m3 (lm3) eller 1,6 m3 (fm3)
Måleenheten favn er knyttet opp til en vedlengde på 60 cm og bør ikke brukes for ved med 30 cm lengde. Ved korte vedlengder bør heller volumet brukes.
Favnmålet er regnet ut fra 4m x 1m x 0,6m = 2,4m3

Fastkubikkmeter (fm3) er når all luft er vekk
Løskubikkmeter (lm3) er når luft er iberegnet (ved f.eks. ved i sekk, lødd opp, osv)

1 favn=2400 liter. Dersom en har ved med lengde 30 cm tilsvarer 1 favn 2200 liter (veden "pakkes" tettere)

Virkningsgrader

Nye vedovner har en virkningsgrad på 70-75 % og enda høyere ved fyring med tørr ved.
Gamle ovner har en virkningsgard på 45 - 65 %

Energiinnhold

1 kg ved med ca. 20 % fuktinnhold gir ca. 4 kWh
Rå ved har brennverdi nede i 2,4 kWh pr kg ved

Prissammenligning

Prissammenligning mellom treslag og brennverdien vi får ut
1favn furu bør koste 12 % mindre enn 1 favn bjørk
1 favn gran bør koste 24 % mindre enn 1 favn bjørk

Fyr riktig

1. Fyr med tørr ved
Tørr ved gir høyt varmeutbytte av brenselet, lite sot i pipa og minimal forurensning. Vanligvis inneholder friskt trevirke ca. 60 % vann. Dersom vanninnholdet reduseres til 20 %, som er normalt for tørr ved, blir utbyttet 2,5 ganger større. Ikke bruk bensin, parafin og andre brannfarlige væsker til opptenning.

2. Fyr med god trekk
Det trenges mye luft til god forbrenning. Gode fyringsvaner betyr hyppig ilegg med små mengder brensel og frisk varme i ovnen.

3. Unngå rundfyring
Det blir dårlig forbrenning når vi fyrer med ovnen full av ved og med trekken mest mulig gjenskrudd. På denne måten dannes det beksot i pipa som kan ta fyr og mye forurensning slippes ut i luften. Det kan oppstå forpufninger som kan gi store sotskader i boligen. I verste fall kan også giftig gass lekke ut i rommet og føre til forgiftning og død.

4. Hvis pipebrann
Skulle pipebrann oppstå, må du straks stenge igjen alle ovnsventiler og luker som fører til pipa. Vær spesielt oppmerksom på peisspjeld. (spjeldet må selvsagt ikke stenges hvis det fyres på peisen). Hold godt øye med loft og kjeller og vær oppmerksom på eventuell røykutvikling ved etasjeskillene og steder der treverket kommer inntil pipa. Slokking må overlates til brannvesenet. Etter brannen må pipa kontrolleres av feiervesenet.

5. Husk gnistfanger i peisen
Mesteparten av peisåpningen må tildekkes med gnistfanger. Gnister og glør kan sprette langt og lage svimerker i gulvtepper og møbler. Ofte kan dette føre til brann. Vær oppmerksom på at brensel av gran og furu utvikler spesielt mye gnister, mens løvtrevirke har langet mindre gnistutvikling.