1.     desember

For sju lange, og sju breie siden, eller sagt på en annen måte – for en tid tilbake, fantes en gang et lite sted hvor det bare bodde nisser. Dette lille stedet lå langt bortenfor den vestlige månen, og enda lenger unna den østlige sola. Det var der de aller første nissene hadde blitt til.
Oppstandelsen til nissene surrer det mange teorier rundt. En handler om at det bare ramla ned et par nisser fra oven i området der, en annen handler om at det en gang fantes en fisk som plutselig fikk fire av bena sine pekende utover i stedet for innover, og dermed kunne rusle rundt oppe på land en liten stund. Resten tok evolusjonen seg av. Gjeller ble til lunger, to hjertekammer ble til fire, to av beina ble til armer, og en hel haug andre små detaljer som skulle til for å bli landkrabbe. En tredje versjon er at ikke Adam bare hadde ett ribbein som kunne ofres. Adam hadde et par stykker til overs etter skapelsen av Eva, og av de ble det verken flere Adamer eller Edamer for å si det slik. Da kunne nissen fort ha kommet fra Nederland, og det gjør han jo ikke. For ikke er han oransje, og ikke går han med tresko, og spesielt glad i ost er han heller ikke. Hva nissene var glade i før Tine lagde den første grøtbollen til kjerringa med kjeppen, er det få som vet. Det er ikke så mange som vet hvem som fant ut at om man rister fløte lenge nok blir det smør heller. Det kan ha vært slik at kjerringa med staven brukte hest og kjerre siden hun brukte stav, og at kuene som ble melket var på et sted så langt unna at noe hadde skjedd med melka på vei hjem. Den kan for eksempel ha blitt litt kremaktig, og det er ganske så godt. Og om kjerringa da tenkte at den kanskje kunne bli enda bedre om hun kjørte tur retur re-tur, så kan det tenkes at resultatet var noe i nærheten av et smørprodukt.

2.     desember

Etter et haugetalls generasjoner med originalnisser, og på et sted som etter hvert ble litt for trangt etter hvert som nisseantallet økte, brøt noen av nissene ut av dette urgamle nissemiljøet. Etter lenger enn langt om lenge har det etter hvert blitt mange nisser som har følt behov for forandringer, og brutt ut av gamle miljøer og tradisjoner og dannet nye. I dag finnes det et mangfold av nisser overalt, og mange av dem befinner seg rundt oss mennesker uten at vi merker at de er der. Noen ganger stikker noen få av disse nissene hodet fram og viser sitt sanne jeg, men de aller fleste nissene har heldigvis bare gode hensikter. De nissene det finnes flest av, altså de aller fleste nissene, er egne arter som har fått navn ut fra luefarge, kultur, oppholdssted, osv, slik som Rødnisser, Blånisser, Grånisser, Julenisser, Fjertenisser, Kirkenisser, Gårdsnisser, Grøtnisser, Rotenisser, Husnisser, Saltvannsnisser, Hagenisser, Fjøsnisser, og Nissene på låven. De nissene som ikke tilhører de kategoriene med eget navn, er bare nisser. Nissefjols, eller uekte nisser. Egentlig litt små, snar- og langsinte, skadefro og lunefulle mennesker, med mørketanker, fordommer og manglende innsikt, da spesielt selvinnsikt. De holder ofte lange taler hvor hovedbudskapet er at det ikke er de som er umodne, men oss andre som er noen bæsjepromper.

3.     desember

Urnissene har opp gjennom tidene blitt beskrevet som en kortvokst gråkledd mann, med rød lue og langt skjegg. Selv om han er liten er han en meget sterk kar, som ofte hjalp til med gårdsarbeidet. Han regnet med at han ble rikelig belønnet med god grøt innimellom, og en kveld i året skulle det være med smørøyet i midten. Om han ikke ble belønnet, kunne det gå riktig så ille. Da kunne han bli en skikkelig furten og ondskapsfull liten rakker, og det ville folk flest ikke ha noe av. Folk flest hadde hørt historier som kunne skremme både folk og fe og deg og meg om hvor galt det kunne bli. En historie som går igjen var om en gang da dattera på gården hadde lagt smøret i bunnen av grøtskålen, og grøten oppå. Da nissen så at smørøyet manglet, drepte han den beste melkekua på gården. Så spiste han opp grøten i sinne. Da han fikk se at smørøyet lå under grøten ble han lei seg, og ville gjøre det godt igjen. Da gikk han like godt på nabogården og stjal den beste melkekua der, og satte den på båsen der han holdt til. Det blir sjelden godt naboskap av slik oppførsel. Nabokrangler har siden den gang vært hyppig i bruk av naboer som ikke klarer å bli enige om høyden på hekker, farger på hus, trær som skaper skygge, og en hel haug andre ting som bare folk i land som har det for godt klarer å krangle om. En ting som ikke forklares om denne historien er hvordan smørøyet fremdeles var et smørøye i bunnen av grøten. Det kan være at grøten var kald da smørøyet ble lagt der, og at grøten fremdeles var kald da nissen spiste den. Da han begynte å spise grøten i sinne, kan det hende at han ble enda sintere fordi grøten i tillegg var kald.

4.     desember

Det var like mange før i tiden som det er i våre dager som ville flytte, rømme, eller stikke av fra selvforskyldte problemer. Det kunne for eksempel være fyllekjøring med hest og kjerre hvor melkerampen til nabogården helt sånn plutselig ikke var noen melkerampe lenger, eller at mannen ikke hadde greid å hoppe av i svingen, eller at man hadde lånt penger av feil folk, eller at hverken hesten eller kjerra var registrert i førerens navn. Det var få som ble tatt for fyllekjøring i gamle dager, men rente man melkerampa til nabobonden i senk ble det ofte bråk, og en kort stund på vann og brød. Vann og brød er hakket verre enn sild og poteter. Det å hoppe av i svingen er heller ikke alltid like enkelt, og da kan det fort ende med uplanlagte oppgaver man ikke klarer å hanskes med. Er det noe man kan få for mye av, så er det lite penger. Da bør man også tenke seg godt om hvor det kan være lønnsomt, og ikke minst ufarlig å få tak i dem. Torpedoer eksisterte lenge før kruttet ble oppfunnet, og torpedoer er enda farligere saker i dag siden kruttet nå er oppfunnet. Da kunne fristelsen for å rømme vekk fra all oppstandelsen rundt seg bli rimelig stor. Man pakket snippesken og snappesken, og hastet av gårde med det lille man kunne klare å få karret med seg. Noen klarte til og med å få med seg litt mer enn det lille man kunne få med seg, og da kunne det fort bli for mye. Det var ikke slik at en hest kunne ha flere hestekrefter slik det er i dag. Men, for de fleste den gang, akkurat som i dag, skulle man stikke av fra problemene sine fikk «nissen alltid plass på lasset». Noen skjønte greia etter en gang, men noen forsøker stadig å lure den nissen.

5.      desember

På et tidspunkt ble det litt uenighet mellom Fisenissene, Fjertenissene og Prompenissene. Den ene gruppen mente at de andre hadde stjålet litt av konseptet deres, men de andre var selvsagt uenig i det. De mente at det var den første som hadde stjålet konseptet fra de andre. Sjefsfjerteren, sjefsfiseren og sjefspromperen ble til slutt enige om de måtte finne ut av hvordan de kunne leve sammen i den samme luften de delte. Det kunne av og til bli relativt mye luft om alle tre blåste stiv kuling. Og odør. De samlet seg, diskuterte i det vie og det breie, både med munn og ettermæle, og etter ni vårer og ni høster hadde de kommet til enighet. De skulle bli en treenighet som kalte seg Pruppenissene, hvor alle sammen skulle respektere de andres regler og levemåter. De hadde i løpet av de ni vårene og høstene nedskrevet alle regler og lover for alle de tre nissekulturene, som nå skulle være gjeldene som en stor regelbok for Pruppenissene. Det er selvfølgelig alltid noen som ikke er helt fornøyde, også med denne løsningen, men slik vil det bestandig være. Man kan ikke gjøre alle til lags, vet man. Stiv kuling var det drøyeste nissene skulle kunne benytte, og i hvert fall ikke lage storm i et vannglass. Om en nisse hadde fått blåst av en aldri så liten bris, var hovedregelen slik at han da skulle rive av noen fyrstikker, og spraye rundt seg med lavendelspray. Denne blandingen av drittlukt, brent svovel og lavendel ble også brukt i mange menneskers lune hjørner opp gjennom tiden.

6.     desember

Selveste overhodet for alle nisser med navn, er selveste Julenissen. Når det nærmer seg den tiden på året hvor julegaveproduksjonen skal i gang, reiser alle nissene til Hovednissegården. Hvor denne Hovednissegården befinner seg, er det ingen som vet. Og det riktige navnet til Julenissen er også en hel del diskutert. En historie går ut på at det på et tidspunkt var en Julenisse som skulle levere gaver, ga seg i akt med å komme ned gjennom pipa på huset gavene skulle leveres i. Midt nede i pipa et sted skjedde det som måtte skje når man forsøker en noe så fantastisk teit måte å levere gaver på – han ble sittende fast. Det kan man kalle askefast det. Situasjonen denne Julenissen hadde satt seg selv fast i endte opp med at han fikk panikk. Eller på godt norsk – skikkelig klaus. Derfra ble ikke opphavet til Claus langt. I tillegg skjedde dette et sted i Trøndelag. De som hjalp han ut av den fastspente situasjonen var da angivelig også trøndere, og spørsmålene haglet mot Julenissen som nå gikk under navnet Klaus. «Du satt fast du itj sant ja Klaus?» Noen utflyttere tok denne historien med seg til «over there», og fra «sant ja Klaus» er veien kort til Sankta Claus.
En annen historie forteller om hvordan mange barn etter hvert forsto at det var pappa som ofte kledde seg ut som Julenissen. Dermed fikk han navnet Father Christmas også. Her i Norge er vi trauste og holder på gamle tradisjoner, og kaller Julenissen fremdeles for Julenissen. Ferdig med det.

7.     desember

Mange diskusjoner har også handlet om hvor denne Hovednissegården befinner seg. Både Nisser, Rovaniemi, Nordpolen, Sørpolen, Vestpolen, Østpolen, Swimmingpoolen, og Vinmonopolen og en hel haug andre poler har vært nevnt. Det er selvfølgelig ingen av disse stedene. Det hadde vært for enkelt. Hele meningen med nissekonseptet er jo at vi mennesker ikke skal vite hvor de befinner seg, og da åpner de ikke et postkontor i Nisser. Som ikke en gang er en pol. Kanskje en motpol til alle de andre polene, men ikke noe mer. Det finnes historier om hule trær, grotter, nedlagte fabrikkbygninger, ja til og med utenomjordiske steder og under vannet. Fram til nå, eller enda, har ingen funnet ut hvor denne Hovednissegården befinner seg. Heldigvis. For hadde vi fått greie på det ville troen på Julenissen blitt borte. Da ville vi visst, og spenningen ville vært vekk. Det ville ikke vært noe «Det var en gang» lenger. Ikke en gang frisørene ville klippet håret lenger. Bare kortere.

8.     desember

Det finnes ikke et eneste bilde av en ekte nisse. Bare tegninger og malerier. Ofte blir de ekte nissene fargelagt med rød topplue, hvitt hår og skjegg, og blå vest eller bukse. Da kan man fort havne i den tro og tro at den ekte nissen faktisk kan være fra Norge. Og, det er ikke sikkert man tror feil da, for det finnes helt sikkert ekte nisser i Norge også. Så lenge det finns håp må man ha trua. Sånn er det med alt vi mennesker flyr rundt og tror på. Vi har trodd siden tidenes morgen. Eller? Det skjedde vel et par ting før det mennesker ser på som tidenes morgen, men så lenge mennesker har eksistert har vi hatt trua. Hva som kom først av mennesker og ekte nisser, blir som å diskutere hva som kom først av høna og egget. Eller ikke helt da, for egget kom først, og det var det påskeharen som la. Den høna som kom ut av det egget så ikke helt lik ut den høna vi ser i dag, og slik har det vært med mennesker og ekte nisser også. Urnissene så ikke ut som de ekte nissene ser ut i dag. Selv om de er urnisser flyr de ikke bare rundt omkring og ikke finner døra. De vet nøyaktig hvor døra befinner seg, ellers hadde det blitt dårlig med pakker på alle som har trua.

9.     desember

Hvordan urnissene så ut vet ingen, da det ikke fantes andre som verken kunne male eller tegne, og langt fra å fargelegge på den tiden. Blanke ark og fargestifter kom først på 1960-tallet, og Prøysen var langt fra noe kjent fenomen da urnissene ble til. Det finnes noen risser inne i huler, og på noen fjellrabber her og der som verken ligner fisk eller fugl. Det er simpelthen bare fordi det er noen spede forsøk på urnisserisninger av dem som verken kunne male eller tegne, eller langt fra å fargelegge. Etter hvert som tiden gikk, og det kom til noen som lærte seg å male, tegne og å fargelegge, så man omrissene av en hjulbeint, ikke så veldig høy mann med rød lue. Mangfoldige årtusener senere fikk de ekte nissene koner. Og til og med barn også. Før i riktig gamle dager klonet de seg. Da koner og barn kom inn i bildet ble de ekte nissene mer mangfoldige. Hvitt skjegg, grått skjegg, rødt skjegg, sort skjegg, skallet hake, blå luer, grå luer, og noen har til og med briller. Og linser. Ikke begge deler på en gang, men enten briller eller linser. Alt dette for å tilpasse seg på en slik måte at Julenissekonseptet fremdeles skal være et salgbart produkt.

10.desember (del 1)

Hvem som først så dagens lys av mennesker eller nisser er det forsket mye på, men noen konklusjoner har det aldri blitt noe av. Den mest sannsynlige teorien er at nissene stammer fra juratiden. De svinset og svanset, dinset og danset rundt sammen med dinosaurene. Nå er det ikke sånn at vi i dag kan kjøre rundt i en bil som går på fossilt brensel med en nisse på tanken. Vi kjører ikke rundt med hverken nisse, tigre, eller dinosaurer på tanken. Det var ikke sånn i juratiden at nisser, tigre og dinosaurer planla massedød. Det var ikke en hel haug med nisser, tigre og dinosaurer som døde akkurat på samme sted slik at de i dag har blitt til olje. De visste allerede den gang at vi som kom etter dem helt sikkert ville utnytte dette, og det ville de ikke ha på samvittigheten. Plankton og andre planter hadde ikke utviklet så mye hjernekapasitet at de forsto noe av de greiene der, så de daua i hopetall på samme sted. Så, vi kjører vel heller nærmere rundt med ei grasstuste på tanken enn en tiger, nisse, eller en dinosaur på tanken. Om oljesjeiken som går rundt i sine egne tanker har tenkt den tanken må dere finne ut av selv.

10   desember (del 2)

Saturns ringer ble sannsynligvis dannet rundt samme tiden som juratiden. Eksperter spekulerer i om det har vært en av Saturns mange måner som krasjet inn i planeten, og ble pulverisert og dannet ringene. Spekulasjoner, eller med andre ord det å tro noe, er noe helt annet enn det å vite. Og er det noe alle nisser vet, er det hvor de ringene kommer fra. Det hadde seg nemlig slik at dette hverken var en meteor, asteroide, eller en måne. Det var en planet. Alle vet at vi mennesker noterer inn planeter, og skyver ut planeter. Den siste som ble ekskludert var Pluto. Bare fordi den var liten fikk den ikke lov til å bli kalt planet av oss mennesker. Men, Pluto tenker akkurat slik som mauren i Inger Hagerups lille dikt; «Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje?», så den ser på seg selv som en planet fremdeles, og bryr seg svært lite om hva vi mennesker måtte mene. På planeten som kolliderte med Saturn bodde det nisser av alle slag. Nissene selv er aldri observert, men farkostene deres har blitt sett utallige ganger. Mange ganger har vi mennesker blitt så redde når de har vært synlige på himmelen, at vi har tegnet uidentifiserte flyvende objekter rett på fjellveggen. De ufoene som vi ser på himmelen i dag, er egentlig bare ufder som ingen vet hvem eier. Til de uopplyste er en ufd uidentifisert flyvende drone. Og de er det mange av for tiden. Siden nissene visste at planeten deres Nessin til slutt ville kollidere med Saturn, måtte de reise langt og lenge, og lenger enn langt og lenge for å finne et annet sted å bo. Dermed fløy de hit og dit, og dit og hit, og fram og tilbake, og tilbake og fram, opp og ned, og ned og opp, helt til de til slutt støtte på en blå planet som lå innmari nærme den stjerna som ga alt liv. De var litt redde for at det skulle være altfor varmt på den lille blå kula, men da de landet og steg ut av farkosten, fant de ut at det var akkurat passe sydentemperatur der. På Nessin hadde det vært utrolig kaldt av og til, men nissene hadde tilpasset seg kulden. De visste de skulle klare å tilpasse seg på den lille blå kula også. Ettersom tiden gikk, og nissene utviklet seg videre på jorden, var det verken dinosaurer, haier, tigre, grevlinger, jerv eller ulver som de var mest redde for. Det var alle de gærningene som fremdeles trodde at det hadde vært andre skapninger på jorda som ikke var nisser. Sånne ET’er som hadde lagt igjen spor her og der for å villede oss.

11   desember

Da de var små i juratiden fantes det allerede da individer som hadde problemer med denne r-lyden. Det er ikke lett å rulle tunga på riktig måte for å få fram en skikkelig r-lyd når man er liten. Ofte blir denne r’en bytta ut med en mye enklere lyd; l. Dermed var det gjort. Jura ble til jula. Og juletiden var plutselig et faktum. Derfra ble det fortalt historier, eventyr, sagn og fortellinger som har utviklet seg til mange myter om nissene. Fra at de var store og dumme som troll, og ikke tålte dagens lys, til små ilsinte urokråker som bare gjorde ugagn. Det ble bygget få hus den gang, så de fleste nissene oppholdt seg i huler. Det eneste store bygget het nok Jula hvor alle kjøpte gaver til jula. Da det som utryddet dinosaurene skjedde, en stor meteoritt som ramla ned, var skjebnen til mange nisser også den samme. Det var bare de som var innendørs som overlevde, men de var mange nok til at utviklingen gikk videre. De var et par hakk smartere, og et par hakk bedre utrustet til å overleve smellet og kulden i etterkant enn det dinosaurene var. Derfra og fram til menneskene kom på banen var en lang tid, og de hadde dermed utviklet seg slik at de alltid er et gedigent hestehode foran utviklingen til menneskene. Nå er det strengt tatt ikke slik at vi mennesker plutselig kom på banen, for det tok ganske så mange år før noen fant ut at det faktisk gikk an å løpe rundt i en ring i stedet for bare å løpe rett fram. Og så samme vei tilbake. Fram og tilbake er jo like langt, eller dobbelt så langt ut fra hvordan man vil se det, og like kjedelig. Da er det bedre å løpe rundt og rundt. Eller kanskje ikke…

12   desember

De aller fleste mennesker tror på noe. Enten det er guder, djevler, olje, penger, science, mennesker som har funnet Nirvana, nisser, troll, og at fugler egentlig ikke er fugler, men spioner som sitter til lading på ledningene våre, så er de fleste av oss skrudd sammen slik at vi må ha et siste halmstrå å klamre oss til. Håp i hengende snøre. Vi blir født inn i det. Frøet blir sådd så fort vi slår øya opp og ser lyset for aller første gang i livet vårt, uansett hvor på jordkloden man kommer til verden. Jeg for eksempel, er født inn i en tro hvor Julenissen er en helt fantastisk fyr. Han bor på et helt utilgjengelig sted, og reiser, eller ikke bare reiser, men flyr rundt i verden med reinsdyrene sine og deler ut pakker til alle de små og store som har greid å være snille en lang lang stund. Eller som har gjort noe faenskap og fått tilgivelse ved at man har gjort noe som er veldig bra. Da jeg ble litt eldre, og kanskje også litt større, var det noen som sa at Julenissen ikke eksisterte, men bare var en figur som jeg var blitt lurt til å tro på som liten. Det som var meningen med livet, var noe som het religion. Og at om jeg skulle tro på noe var det religion.

13   desember

Da ble jeg fortalt at det fantes en ordentlig kar som også var snill og god mot alle. Han kunne også gjøre utrolige ting og tang som å gå på vannet, gjøre vann til vin, og brød til fisk. Og man kunne få tilgivelse etter at man hadde gjort noe faenskap. Han hadde til og med stått opp fra de døde, og ble kalt «Ånden som går». Han het visstnok Jesus, og ikke Fantomet. Så hva blir det til når man blir fortalt at noe er riktig, og så er det ikke riktig, og i tillegg er historiene så like at man blir helt forvirret. Begge er ordentlige karer med fornavn som begynner på bokstaven J, og har bokstavene u og s i navnet sitt. Begge gjør de syke ting som å springe på vannet som egentlig er vin, og flyr rundt i lufta med reinsdyr og slede med meier. Blir de meiene forresten byttet ut med hjul når snøen forsvinner? Begge er snille og gode mot alle som har vært snille, og har du gjort noe faenskap kan du bare sitte der med skjegget i postkassa om du ikke klarer å finne en måte å få gjort en god gjerning. Og er ikke skjegget i postkassa må man ut å finne det skjegget. Og, begge er knyttet opp mot det som kalles for jul. Da er det ikke rart man blir stressa når Posten, eller Bring, har rota bort skjegget. For skjegg må man jo ha.

14   desember

I tillegg har jeg blitt fortalt at jula varer helt til påske. Da blir ikke tingenes tilstand særlig mye bedre. Harer som spretter omkring og legger egg. På skolen lærte jeg at pattedyr ikke legger egg. Men, det gjør altså den haren som kun lever rundt påsketider. Fargesprakende relativt store egg, mange på størrelse med en vannmelon, stappfulle av snop. Ofte fra Sverige. Skal en hare legge et egg som er like stort som en vannmelon bør den være enorm. Et strutseegg er ikke så stort engang. Det kan være en krysning mellom en hare og en kenguru, og at den derfor kalles for påskehare, og ikke bare en hare. Navnet burde da kanskje heller vært en hareguru, men det ble altså en påskehare. Den må i hvert fall være svær. Uansett størrelse, og hva det nå enn er, skaper denne skikkelsen mye besvær. Om det er fordi den bare er svær, eller om den i tillegg kan be, får fremtidige forskere finne ut av. Da kan det hende de finner ut at alle dinosaurer faktisk ikke døde ut, men at det spretter en dinoguru rundt på jorden rundt påsketider. For hverken harer eller kenguruer legger egg fulle av godteri fra Sverige, som jeg flyr hysterisk rundt og leter etter hver påske. Her er det noe muff. Som sagt er de fleste av oss skrudd sammen slik at vi kommer til å tro på et eller annet. Heldigvis var eksempelet her meg selv, og forvirringene mine, men det kan jo hende jeg ikke er alene om å være en smule forvirret.

15   desember

Det er ikke alltid lett å være menneske, eller mann, men nisser har ikke hatt det lett de heller. De har lett og lett, og har ikke tatt lett på det, etter noe å holde fast ved de også. Et holdepunkt i livet. Det de fant var at de skulle lette på trykket for andre, men de andre, altså oss mennesker, har ikke så lett for å ta lett på det. Dermed blir det fort en byrde. Det nissene hadde tenkt skulle være en hyggelig tid for oss, har endt opp med stress, og en julehandelgalskap som det ser ut som ingen ende vil ta. Det som i gamle dager var leker laget av tresorter som nå er utryddet, er i dag byttet ut med elsparkesykler, elsykler, elmopeder, elbiler, eller mobiltelefoner som ikke lenger er mobiltelefoner, men elmaskiner hvor telefondelen egentlig bare er en irriterende tilleggsytelse som gjør at foreldre kan få kontakt med barna sine. Huset skal pyntes med el av ymse slag både på utsiden og innsiden. Trær skal inn i husene som skal pyntes med el, og det skal bakes med utstyr av el. Alt for at det skal være synlig for andre at man er den flinkeste i gata. Så skal det lages mat, og når maten er fortært er det over og ut. Trøtte og slitne etter ei lang førjulsstri kommer Jon Blund på besøk, og så er det et år til neste gang. Og først da går lufta ut av ballongen. Det er da vi sårt trenger 1., 2., 3., og 4. juledag for å hente oss inn igjen til nyttårsjaget.

16   desember

Vi mennesker ser på nissene som noen rare skapninger. De skal liksom finnes over alt og ingen steder. Siden ingen faktisk har sett dem, har vi laget oss noen rare fantasifigurer som vi i utgangspunktet ikke har den ringeste anelse om hvordan egentlig ser ut. Og langt mindre hvordan de egentlig oppfører seg. Nissene derimot ser oss hele tiden. De vet hvordan vi ser ut, og hvordan vi oppfører oss. Vi har plassert nissene i fjøs og dypt inne i skogen, og vi har plassert han på Nordpolen med egen fabrikk. Langt fra hverandre i tematikk, men fortsatt også langt, og nesten uoppnåelig for oss mennesker. Akkurat som vi er litt redde for dette fenomenet. Vi mennesker går rundt og er livredde for personvernet vårt. Vi skal ikke spores av hverken den ene eller den andre duppeditten, eller PST. Vi slår av alle måter vi kan spores på så langt vi har tilgang til det, men nissene får vi ikke slått av. De er der. Rundt omkring oss. Spaner på oss. Loggfører alt vi foretar oss. Konspirasjonsteoriene florer rundt om i verden, men nissene blir sjelden nevnt.

17   desember

Mange mener nissen slik vi kjenner han, om vi kjenner han, er Coca Cola sitt verk. Andre mener han er djevelens verk. Antakelig er han ingen av delene. Det var en amerikansk tegneserieskaper som på 1800-tallet tegnet julenissen. I løpet av karrieren forandret han fargen på jakken til nissen fra brun, eller grønn, til rød. Coca Cola begynte sine kampanjer rundt 1920, men at de kan ha snust litt på gamle nissetegninger kan man ikke se helt bort fra. Så var det dette med djevelens verk. Finnes det egentlig en djevel? Ingen har sett han heller håper jeg. Dermed har fantasien løpt løpsk her også antakelig. En liten rød jævel med horn og møkkagreip som av og til sitter på en av skulderbladene våre og forsøker å lure oss til å trykke på den røde knappen. En motsetning til alt vi lærer om etikk og moral. Som Torbjørn Egner ville sagt; «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.» Hvorfor horn i panna? Da jeg var liten ble jeg fortalt at om ikke jeg var snill ville det gro horn i panna på meg. For noen år siden trodde noen at vi snart ville få mobiltelefonhorn i panna, og firkanta øyer. Mange som har horn i panna. Geiter, storfe, sjiraffer, elger, hjorter, moskuser, impalaer, osv. Heldigvis er det ingen av dem som er røde, eller er innehavere av en møkkagreip.

18   desember

Før, i riktig gamle dager, da julegavene var produsert ut av tresorter som i dag ikke lenger eksisterer, og jeg fremdeles var en liten fjomp, fantes det noe som ble kalt for folkeskikk. Det var en skikk, eller flere skikker som de fleste folk forholdt seg til. «Skikker er tradisjonelle handlings- og atferdsmønstre som spiller en viktig rolle i menneskenes sosiale liv, og utgjør en del av livsmønsteret», står det nedskrevet i skriften. Alle ekte nisser følger disse skikkene til punkt og prikke, men det finnes dessverre nisser som ikke har forstått viktigheten av skikkene. De kjører sine egne løp, og tror at de er, eller blir, mer akseptert om de ikke følger skikkene. Enda verre er det når folk ikke lenger har skikk. De har blitt uskikkelige. De kjefter og smeller på alt og alle, og tror de er verdensmestere i alt. Her oppe i nord kalles folkeskikk ofte for godt gammelt sundt bondevett. Det skal man ikke kimse av, for vetter kan være både skumle og ekle. Og når de i tillegg er utkledd som bønner, blir det vanskelig å skille klinten fra hveten.

19   desember

Grøt er et av nissenes høydepunkt i julen. Selvfølgelig med smørøye i midten. En gul, skjelvende fettdam som ligger der og venter på å kunne gli ut til alle kanter etter hvert som grøten blir fortært. Det er vanskelig å finne ut av om det er nissene som har lært av oss mennesker, eller vi mennesker som har lært av nissene, men grøten kom mest sannsynlig ikke til nissene før vi mennesker hadde funnet den formen vi har blitt til. Etter det tok det en liten stund før vi mennesker hadde klekket ut hvordan smøret kunne lages. Maten skal i hvert fall være så feit som overhodet mulig rundt juletider. Det slafses og etes som om det har gått et helt år fra forrige gang man spiste. Så ut på nyåret skal alt det som har blitt fortært fortest mulig bort igjen, og de aller fleste av oss legger så hårete planer om kiloredusering at ikke en gang nissene har tro på det. Det er kanskje også da den lille røde jævelen med horn og møkkagreip ofte sitter på skuldra vår og sier: «Du vet at du egentlig er allergisk mot dette her. Du svetter, og etterpå føler du deg uvel, når du sitter og spinner på en sykkel som ikke flytter seg en millimeter framover, og svetten har begynt å renne oppover.» Om det er han med møkkagreipen, eller om det er lysten man har vondt i, så går det som regel over av seg selv. Man godtar at «man får værra som en er.

20   desember

Nå begynner det å nærme seg høydepunktet i desember. Nissene stresser med de siste forberedelsene før selveste sjefen over alle nisser skal rundt i hele verden å dele ut alt det som har blitt produsert i løpet av året. Rundt omkring i de norske og utenlandske hjem begynner stresset med de syv sorter, vasking av gulv, bæring av ved, henge opp mat til fuglene, og pynting av trær. Mange lager pepperkaker helt uten pepper. Andre lager pepperkaker med en kilo pepper. Noen lager marsipan. På latinsk heter det Marci panis, Marcus’ brød, og på italiensk marzapane, som betyr godteriboks. Ingen av dem inneholder hverken Marsi (gammelt folk i Italia, eller en gammel tysk stamme), eller Pan (en gud). I så fall ville guden enten vært italiensk, eller tysk. Mandler er ingrediensen, sammen med melis. Skal det være jul, så skal det være jul. Andre lager smultringer, krumkaker, brune pinner, brente mandler, delfiakake, havreflarn, goro, risboller, og en hel haug andre sorter. Når man ser på disse navnene er det lite som skulle tilsi at det ser fristende ut. Men, du verden så godt. Det aller beste er hullet i midten av smultringene. Før de blir stekt.

21   desember

Mennene i alle disse husene begynner nå så smått å få dårlig tid. Han har ansvaret for gaven over alle gaver, og når kreativiteten nå nærmer seg null, og heller over på minussiden av tallrekka, begynner stressfaktoren over alle stressfaktorer å gjelde. Han flyr huset rundt for å finne ideer, han ringer venner og bekjente for å få tips, og barn og barnebarn for å høre om det har blitt utstedt noen form for ønskeliste. Han ligger våken hele natta, og slikt tar på etter tre fire dager. Det må pønskes ut noe, ellers ligger han dårlig an. Da kan ofte to ting slå inn. Man mister matlyst, eller kjedespising blir en form for terapi. Begge deler fører til dårlig allmenntilstand. Det ligger i ordet. Det å miste kreativiteten og nattesøvnen gjør vondt. Skikkelig vondt. Akkurat så vondt som menn har det når de blir sjuke. Alt over 34,5 i kroppstemperatur gjør vondt. Noe vondere enn det er rett og slett en umulighet.

22   desember

Bittelillejulaften. Bittelille julaften, eller bitte lille julaften. Her det bare å velge og vrake. Nå begynner det virkelig å haste. Alt som skal på plass må først i hus og hytte, og alt skal settes på bestemte steder. Noe må bort for at julen skal få plass. Alt tar tid, og tidsklemma begynner nå å virke. I tillegg kan det være at det finnes et par unger som så smått begynner å bli utålmodige. De voksne bruker mye tid på å få satt jula på plass, og slikt engasjerer sjelden de minste som bare ser fram til selveste til julaften, julenissen og gaver. Nissene på sin side forsøker etter beste evne å få plass til alt som skal ut på en slede. Det er ingen enkel oppgave. Det var enklere før i riktig gamle dager før den industrielle revolusjonen og befolkningseksplosjonen satte inn. Det tok sånn røflig regnet 4,5 milliarder år før vi mennesker rundet 1 milliard på kloden. Så skjønte noen et eller annet, ikke hvordan prevensjonsmidler kunne brukes, og et par hundre år senere rundet vi 8 milliarder.  Utfordringen er å få plass til Julenissen opp i alt dette. Etter et etterlengtet grøtkjør tar ikke han mindre plass enn før.

23    desember

Lillejulaften, eller lille julaften. Fremdeles en mulighet til å velge og vrake, men valgene har blitt færre. I dag må alt på plass. Det som ikke kommer på plass i dag, må stå over julen i år. I morgen er det hva for noe? Julaften ja. Men hva er egentlig julaften? 24. desember ja, men hva mer? Det er jo 25. desember som er den store dagen for kristendommen. Det er da fødselsdagen til Jesus er satt. Her er det selvfølgelig uenigheter ut fra hvilket ståsted man har, men mest sannsynlig har det i de dager rundt julaften vært ment å slå i hjel noen gamle tradisjoner med kristendommen. I stedet for å feire at det blir lysere tider og andre guder, skulle vi nå i stedet «få se lyset». Ikke noe galt i det. Bare det blir lyst. Vi mennesker kan tro og forske til «krampa tar oss», for uansett vil vi feire jul i morgen. Små og store skal kose seg sammen gjennom noen timer på ettermiddag/kveld, og det behøver vi ikke ødelegge med hverken det ene eller det andre.

24   desember

Julemorgen. Endelig! Opp for å lete etter strømpa med det gode i. Nå skal det fråtses i fett og godterier. Den 358. dagen i året om det ikke er skuddår, for da er det den 359. dagen i året. Resten av året består av sju dager hvor passet kan byttes om det ikke passet. Og av en eller annen merkelig grunn har Adam og Eva navnedag. Julenissen har ikke navnedag i dag, men har lagt ut på den lange reisen, og så får vi håpe at han har rukket og vært innom hos de fleste før middagen er fortært. Mannen i huset har forhåpentligvis fått tak i et gavekort rett før gullsmeden stengte, hovmesteren har snublet seg ferdig i tigerskinnet, og alle kan senke skuldrene og nyte aftenen.
Ønsker med dette alle kjente, ukjente, venner, uvenner en skikkelig god jul!