|
Gamle saker |
Fra 08.10.09 og hittil | ||
|
Hvor mange? Fra "Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelser 2012" "Vi må kjempe for at unge jenter og gutter skal kunne ta egne valg om sitt liv og sin fremtid, også valg av livsledsager. Derfor er det viktig for meg å bekjempe tvangsekteskap. På samme måte skal barn og unge få bestemme over egen kropp. Det er min plikt å sikre at unge jenter og kvinner ikke blir utsatt for de store helsemessige konsekvensene som kjønnslemlestelse innebærer". Audun Lysbakken sier i samme melding "Jeg vil i løpet av 2012 vurdere hvordan innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse skal innrettes fremover". Nå er det ikke lenger Audun Lysbakken som er "sjef". Inga Marte Torkhildsen har tatt over sjefsstolen som Barne-, likestillings- og inkluderingsminister, så det er nå opp til henne hvilken betydning ordene til Lysbakken vil få. Jenter er sikret i Norge via lovverket mot kjønnslemlestelser, mens gutter ennå er fritt vilt. Nylig døde en to uker gammel gutt pga mulige komplikasjoner etter en omskjæring, og hvor mange slike tilfeller må til for at også gutter skal få sine rettigheter på plass? Ordene i handlingsplanen begynner bra, men hvor blir det etter hvert av ordet "gutt"? Hovedfokuset fortsetter på jentene. Og, det er bra, men hva med gutta? Er ikke omskjæring av gutter kjønnslemlestelse? Hvor går i såfall grensen? Hvorfor skal religion, kultur eller skikk og bruk være et springbrett inn for å kunne gjøre fysiske inngrep på en barnekropp, enten det er jente eller gutt? Barn og unge skal jo få bestemme over egen kropp etter handlingsplanen. Saken om den to uker gamle gutten er ennå ikke ferdig, men hvis det viser seg at det var komplikasjoner etter omskjæring som førte til dødsfallet så er det meget alvorlig. Da må det skje noe med teksten i handlingsplanen, og oppfordringen til Inga Marte Torkhildsen er; la guttene få samme rettigheter som jentene. Likestilling må da bety at begge kjønn skal ha samme rettigheter! |
|||
|
Gang- og sykkelveier! Noe av valgflesket ved stortingsvalget i 2009 var flere gang- og sykkelstier rundt om i det ganske land. Barna skulle sikres på sin ferd til og fra skole, og selvfølgelig på fritiden. Fotballøkker, lekeplasser, osv. er gammeldagse greier. Det er gang- og sykkelstier som gjelder. Og, gang- og sykkelstier ser ut til å være fasitsvaret på det meste. For ikke så lenge siden fikk vi vite at nordmenn flest ikke burde ha noen fedmeproblemer, fordi det fantes så mange gang- og sykkelstier. Det var bare å sende barna ut på en sykkeltur så ville de fleste fedmeproblemene forsvinne. Nå skal vi løse klimaproblematikken med gang- og sykkelstier. Vi blir oppfordret til å gjøre som statsministeren, sykle til og fra jobben hver dag. Vi skal sykle kloden til et bedre sted å være. Vi blir derimot ikke oppfordret til å ha egen bil og privatsjåfør som kan frakte oss rundt til de forskjellige møtene i løpet av dagen, eller kjøre eget fly når vi vil til utlandet. Men hvorfor legge så mange flere millioner i enda flere gang- og sykkelstier som ingen bruker? Barna bruker dem jo ikke, for da ville det jo bare finnes barn som var tynne som reimer. Syklister med dyrt utstyr bruker dem ikke. Desto flottere utstyr de har jo flere sykler i bredden. Nå når våren endelig har kommet dukker også mange uten alt det flotte utstyret opp, men som muligens hadde trengt noe av akkurat det utstyret. Mødre og fedre som sykler barna sine til barnehagen eller skolen. I veien. Med gang- og sykkelstier på begge sider. Og det tøffeste synet; de voksne har hjelm, men ikke de som sitter bakpå. De som liker å ha søle fra rumpesprekken og helt opp i nakkegropa bruker heller ikke gang- og sykkestier. Nå er jo ikke gang- og sykkelstiene bare til for syklister, men for de som ganger også, og det kan være slik at det er disse gangerne som gjør at syklistene bruker veien for alt jeg vet. Hvis vi skal sykle denne kloden grønn, hvorfor er det da ingen som tenker på å montere dynamoer på disse stillestående spinninginnretningene som finnes rundt omkring i de mange treningssentrene? Det er jo rundt nyttårstider vi trenger mye strøm i dette landet, og juleribba ville fått enda større status. Strømforsyningen rett før solsesongen kunne blitt brukt til å kjøle ned polområdene. Og, vi må selvfølgelig ikke glemme å kjøpe klimakvoter. Det blir det lite CO2 utslipp av det. Jeg er ikke helt sikker på hva en sånn klimakvote er, men jeg tror det må være en type grønn plante. En sånn regnskogplante som ikke trives i Norge, for jeg kjenner ingen som har en sånn. Jeg har tilfeldigvis et produkt på lager som nå selges til kraftig redusert pris. LURIUM 2012! Garantert virkning! Alle pengene tilbake garanti (frakt, porto, hva varen kostet, og lagergebyr blir trukket fra). Ingen kjente bivirkninger. Løp og kjøp! |
|||
|
Skal, skal ikke Dilemmaer, små og store, er hverdagslige. Hver eneste dag ramler det dilemmaer ned over hodene våre hvor vi bruker skal, skal ikke metoden. Enkelte saker er enklere enn andre som f.eks. når telefonen ringer og displayet viser et selgernummer, eller når venner man vet er på by'n ringer klokka halv fire på morgenen som vet du er edru og har bil. Da jeg var litt yngre enn det jeg er nå, eller sagt på en annen måte; det var en gang da jeg var yngre, da man ennå ikke visste at Immanuel var på Kant med John Stuart Mill, altså den gang da brukte vi prestekrager for å løse vanskelige spørsmål som f.eks. om en jente var forelsket i oss, eller om vi skulle si til en jente at vi var forelsket i henne. Det var nemlig skikkelig vriene greier på den tiden det. Og prestekrager var selvfølgelig løsningen, for vi visste at vi alltid ville slutte med det vi startet med. Ja, nesten alltid da. Startet man med skal, endte man nesten alltid opp med et skal, og omvendt. Vi hadde nemlig lært oss at prestekrager nesten alltid hadde oddetallsantall med kronblader. Det hendte vi brukte pioner også, for da hadde vi som regel falt av lasset før vi kom i mål. Og, da slapp vi som regel billig unna. Om våren, og når vårslappheten var ordentlig på topp, brukte vi alltid prestekrager for å finne ut av om vi skulle gidde å gjøre lekser. Da startet vi alltid med skal ikke..., men en sjelden gang var det et misfoster av en prestekrage som lurte oss. Da var det på'an igjen for virkelig finne ut om det kunne stemme. Det endte som regel med at det beste resultatet vant. I dag er det lettere. Teknologien hjelper oss. Også på dette området. Og det fine med teknologien er at man kan løse vanskelige dilemmaer hele året. Bruk f.eks. denne danske siden. Trykk F5 100 ganger, og tell antall skal og skal ikke. Dilemmaet løst. Våren er i anmarsj. Ikke varmen, men våren. Prestekragene vil snart dukke opp bare Vår Herre får reparert termostaten. |
|||
|
Påsken er over, og våren i anmarsj Verdens påskegalskap er endelig over, og mange er nok glade for det. Filippinerne har senket korsene, og naglene er fjernet. Vil tro det dukker opp noen sykemeldinger etter de stuntene. Andre har gjemt bort piskene til neste års feiring, og påskeharen er nok noe sår i eggåpningen. Jepp, vi er glade for at påsken sendelig er over. En ny glede er på vei. Våren. Fargene er på vei tilbake etter litt vinterhvile. Til og med de brune små klattene som ligger igjen etter de som ikke har hengt de opp i trærne, er en del av vårens farger. Om ikke lenge begynner det å lukte skikkelig dritt. Det er vårduft nr. 1. Når bonden sprer den sårt oppsparte dritten ut over jordene, og vi kan begynne å tenke på hvilke planter vi ikke skal spise litt senere på sommeren. Da er det vår. Or, hassel, bjørk, grass og burot sprer sine gener i alle retninger til noen sin forargelse, men det er likevel tegn på vår. Irriterende små skapninger dukker fram fra glemselen og minner oss på at det er flere som vil ta del i gledene om at det er vår. Noen så irriterende at vi skulle ønske de ikke fantes, men skulle vi kvitte oss med alt som var irriterende ville det ikke være mye liv igjen på kloden. Hvis f.eks. hver innbygger i India irriterte seg over 7 mennesker hver... Andre sikre vårtegn er bl.a. våken om kvelden, men ikke om morran. Det begynner å lukte dårlig forbrent tennvæske, og svidd grisekjøtt ute. Naboenes solcelleradioer begynner å få ny energi. Det er uendelige køer på gjenvinningsstasjonene. Parkeringsvakter med oppbrettede ermer. Fulle ungdommer i slitte kjeledresser. Og ikke minst; støyende unger i nabolaget. Ja, vårkåthetens veier er uransakelige. Pass bare på så du ikke stresser. Ta en dag av gangen. Gled deg over at det finnes litt støy rundt deg. Den dagen den blir stille er det nok dessverre slik at det ikke er støyen som er borte, men du. Når du bråvåkner på morran stein dau er det for sent. Og til slutt, ikke slipp fangene fri selv om det er vår i år. Da vil mange års irritasjon føles rimelig bortkastet. |
|||
|
Påsken Påsken nærmer seg med stormfart, og mange gleder har dukket opp i butikkene (for lenge siden). Påskemarsipan, påskecola, påskekryss, påskeegg, påskegodteri, påskethousenisland, påskepudding, påskemelk, påskenøtter, påskenytt, osv. Heldigvis vet vi nordmenn at påsken er noe langt mer enn hva som finnes i butikkene. Vi vet at det skjedde noe mer alvorlig og verdifullt i nettopp påsken. Sola er en viktig del av påsken. Den er gul, og naturlig nok har da påskens farge blitt gul. En annen side med gulfargen er selvfølgelig de små nydelige pipipene som kalles kyllinger. De er også en viktig del av påsken. Etter en lang og kald sesong begynner nemlig høna å legge flere egg når sola begynner å varme, og av egg blir det kyllinger som sikkert de fleste vet. Påskeharen, den alle ønsker et besøk av pga de flotte eggene med så innamri god smak, er jo også en viktig del av påsken. Den er jo egentlig ei høne da. En forvandlet høne. Ei høne i hareklær. Hvorfor fruktbarhetsgudinnen Ostara valgte en hare er jo egentlig ikke så vanskelig å forstå. Liten, søt, rask (spesielt i kjærlighetslivet), og legger i utgangspunktet små egg (eller rogn om man vil). Altså ganske lik en kylling hvis man ser bort fra gulfargen. Hvor kvikklunsjen kom inn midt oppe i alt det her har helt sikkert noe med markedsføring å gjøre, og har da altså ingen ting med de viktige og verdifulle hendelsene å gjøre. Så var det tidspunktet påsken forekommer. På det berømte kirkemøtet i Nikea i 325 satt det noen luringer og fant ut at påsken skulle være så lettvint plassert på kalenderen at de fleste kunne finne ut når det var. Dermed ble det; Første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. En fast dato ville blitt for vanskelig for folk flest vet vi. Så alle dere unge der ute; ikke la dere lure av rare gamle historier. Påsken har noe med fruktbarhet å gjøre. Finnes det ikke påskekondomer i butikken er de bare ute etter å lure deg til å bruke penger. Og husk hvis du ikke får tak i påskekondomer; skjærer det seg på torsdag, blir det en lang fredag. |
|||
|
MUK MUK, eller separatorkjøtt, eller mekanisk ubenet kjøtt, eller "rosa slim". Kjært barn mange navn, men hva er det? Jo det er restene av et dyr som ikke blir solgt i butikkene, eller det vi i dag kaller dyrefor. Før i gamle dager da vi måtte klare oss selv, altså den gangen de unge visste hvor biffen var på høna, var disse restene fremdeles menneskefor. Da hadde vi ikke råd til å kaste den maten som i dag kalles avfall. Fett, øyer, slintrer, benrester, dyreskrotter, osv blir sentrifugert slik at slintrene løsner. Så blir det kvernet opp, og vasket i ammoniakk (ammoniumhydroksid). Pga av smaken ammoniakken gir fra seg tilsettes forskjellige smakstilsetninger. Deretter blir denne massen blandet inn i forskjellige kjøttprodukter. Synes du det høres guffent ut at maten blir vasket i ammoniakk? Tenk da litt på dette. Ammoniakk brukes i stor grad i gjødselproduksjonen (ammoniumnitrat og urea). Det kalles kunstgjødsel. Så finnes naturlig gjødsel, eller på godt norsk dritt og piss som blir spredd ut over jordene, eller økologisk gjødsel. Plantene blir satt eller sådd, og hva er da næringen de får i seg? Så vegetarianere, eller veganere slipper ikke unna de heller. I disse dager fremstilles kunstig kjøtt. Kunstig celledeling. Kjøttstykkene som man klarer å framstille pr. i dag er veldig små, men bare vent. Det er ikke lenge før vi må lime sammen kuene selv. Neste gang du skal kjøpe gressklipper, kjøp ei ku i stedet. Den vil drite og pisse på gresset ditt. Gresset blir økologisk. Kua spiser gresset. Vips; økologisk melk og kjøtt fra kua. Eliminate everything fatty or fried, and you get real healthy, but you still gonna die |
|||
|
Alt man leser stemmer vel ikke helt Da jeg var liten leste jeg mange Donald- og Fantometblader. Fantomet var helten fra jungelen. Ånden som går. Gamle jungelord. Morsomme blader som man visste bare var skrøner fra ende til annen. I dag leser jeg Dagbladet og VG. Av sammen grunn. Det blir vanskeligere og vanskeligere å sile ut hva som er sant og ikke sant. Sender man ti reportere til samme sted for å beskrive situasjonen får man ti forskjellige beskrivelser av saken. Ikke så rart det. Det er jo øyet som ser, og øret som hører som vil være et sluttprodukt. Tall lyver sjelden, men snakker politikerne alltid sant. De skryter stadig av at de gjør saker og ting, og saker og ting blir stadig til det bedre. Men blir de egentlig det? Et eksempel er uføretrygdede i Norge under 25 år. Politikerne forteller oss at mengden unge mennesker som får uføretrygd stadig blir færre. Tallene viser dette fortelles vi. Tallene har gått ned fra 10,4% i 2004, til 9,5% i 2011. Jo det viser øyensynlig en nedgang, men er det hele sannheten? Selvfølgelig ikke. Befolkningen i Norge har økt fra 2004 til 2011, og prosentandelen vil da selvfølgelig gå ned om samme mengde mennesker får denne trygden. Det er rett og slett befolkningsveksten som gjør at tallene blir bedre. Dermed vil ikke utbetalingene gå ned i særlig stor grad, og tærer videre på fellespotten. Og tallene er skremmende. "Ferske tall VG Nett har hentet fra Nav viser at det ved utgangen av desember 2011 var 306.700 personer som mottok uførepensjon i Norge. Det er 5000 flere enn året før. Bare 55.074 av disse hadde en uføregrad på under 100 prosent". "Klipp deg og få deg en jobb" var budskapet fra den eldre garde da jeg var ung. Hva skjer i dag? |
|||
|
Veier, og skjulte gamle milliarder Veiene i Norge blir bare bedre og bedre. Og de blir bare dyrere og dyrere å ferdes på. Men skal man en tur til bygda er det helt annerledes. En par timers biltur ut til en noe mindre viktig plass enn sentrale strøk ender med nye støtdempere på bilen, og en tur til legen med nyresvikt og kanskje en tur til tannlegen for å feste løse tenner. Så det man ikke bruker på i bompengeautomatene ender i stedet andre steder. En biltur på norske veier i dag ender uansett opp som en dyr opplevelse. Det som er merkelig er at vi klager og syter over bomsene som sitter rundt i byene, mens staten setter opp automatiske bomser akkurat der de vil. Tar man toget kan det hende man er heldig å nå fram i tide minst en gang i mellom. Og en togtur i dag er ikke som en togtur i gamle dager. I gamle dager var det kjedelig å kjøre tog. Man satt og humpet og dumpet seg seg fram dit man skulle, og det tok uendelig lang tid. I dag skjer det mye på en liten togtur. Av og på toget opptil flere ganger, og enkelte strekninger blir toget byttet ut med buss for opplevelsens skyld. Inni mellom kan det hende at toget kjører av skinnene for å treffe en elg som ikke traff skinnegangen, og andre ganger kan det være lokførere som synes alt går alt for sakte og tar s(p)aken i egne hender. Den største forskjellen på å ta tog før og nå er at man før i tiden visste når man var framme. Norge har alltid vært flinke til å bruke penger på de riktige sakene. Det er jo derfor vi er et så rikt land hvor de gamle over 80 år ikke får støtte til å ta taxi, og ungdommen kastet på gata. Nå skal vi endelig få se hva Norge brukte pengene på under den kalde krigen. Milliardinvesteringer som levde rundt to til tre uker før det ble lagt ned og sånn. Hemmelige hull i bakken hvor høyteknologiske våpen som skulle skyte russerne i senk hvis de kom for å ta oss skal nå vises for allmennheten. Og ungdommen skal få sin del av synet. Skolene skal få anledning til å se og lære hva Norge brukte penger på under den kalde krigen. Vise dem galskapen vi var en del av, og hvor viktig denne galskapen var. Litt kjapp i svingende der, jeg mener selvfølgelig hvor nødvendig det var. Endelig snart vår. Blomstene begynner nok en gang å titte fram, og hagearbeidet må snart igangsettes. Pass bare på når dere graver. pst; Hagen din kan være et topphemmelig sted. |
|||
– Trenger alternativ skoleUnder halvparten av de innsatte i norske fengsler har fullført videregående utdanning. En alternativ ungdomsskole som er praktisk orientert, er påkrevet, mener forsker. Les mer her
|
|||
|
Teoritungt, og valgmuligheter Industrieier og milliardær Trond Mohn mener mer gym på timeplan i skolene er fasiten til at mange unge ikke skal "velge" uføretrygd. Muligens et noe skarpt uttrykk. Det er vel neppe noe de først og fremst velger selv. Stormberg-eier Steinar Olsen er nok inne på den mer riktige konklusjonen, han sier til e24.no; "Dagens skolesystem er alt for A4. Det er veldig teoretisert og ikke fleksibelt nok. Det gjør at mange faller av og føler seg som tapere. Mange dropper ut av skolen. Når de så forsøker å få jobb møter de ofte arbeidsgivere som kun ser etter formell kompetanse eller arbeidserfaring. Det er da de begynner å stange hodet mot veggen", sier han. Til dette vil helt sikkert de som kan noe om dette si; ja, og det gjør vi noe med nå, slik svaret pleier å være. Vi har innført valgfag i skolen igjen, noe som skal gjøre skolen mindre teoritung. Problemet er at de fleste timene som skal gjøres om til såkalte praksistimer via valgfag blir tatt fra allerede timer som er praksisfag, og det vil neppe gjøre skolen til et mindre teoritungt sted å være. Olsen nevner fleksibilitet, og det er nok et nøkkelord når det gjelder skole. Jeg har nevnt før at jo raskere samfunnet innser at vi er forskjellig, desto raskere vil vi få bukt med mange såkalte "problemer". Og, det vi skal spare på kort sikt, vil gi tap på lang sikt. Endringer vi gjør i skolen i dag vil vi ikke kunne se svar på før om 20 år. Først da vil vi se langtidsvirkningene av de valgene vi gjør i dag, og pga det bør vi tenke oss grundig om før vi endrer på noe noe i den ene eller andre retningen. Det er dessverre slik i dag at mange mindre skoler blir lagt ned fordi de er for dyre i drift. Alt skal sentraliseres. Forskningen viser at dette er framtiden, men jeg lurer på hvem som har svart i disse undersøkelsene, for uansett hvem jeg prater med mener det stikk motsatte. Til og med de som jobber for større skoler har sine betenkeligheter. Også de alternative opplæringsarenaene blir lagt ned en etter en, men sannheten er at det burde vært langt flere enn det i utgangspunktet var. Det finnes ganske enkelt for få alternative opplæringsarenaer. Mulighetene for fleksibilitet er langt enklere å få til i slike settinger enn i de ordinære skolene, og det finnes lite forskning på om elever fra slike arenaer hopper hyppigere av i videregående enn andre. Hvorfor forskes det ikke mer på det? Er man redd for at utfallet av en slik undersøkelse ville vært annerledes enn hva man ønsket? I Slagelse i Danmark har de innført et valgfritt 11. skoleår for å motivere til videregående. Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark har vært på besøk på stedet, og mener opplegget er meget interessant. Igjen er det snakk om valgmuligheter, og færre elever i klasserommene som gir mer tid til hver enkelt elev. Og igjen, ja det vil koste litt nå, men hvor mye vil samfunnet tjene på sikt? En inkluderende skole er en god tanke, men alle er som sagt ikke like, og det finnes få, og det blir færre, steder for de som ikke passer inn i den modellen. Det kalles å "falle mellom to stoler". Greia må vel være at det ikke er noen som skal falle mellom disse stolene! Det må settes inn en stol mellom de to som allerede er der for å tette åpningen, og da må det flere alternative opplæringsarenaer til. Er skoleklasser på 30 elever bedre enn skoleklasser med 15 elever? Jo det er besparende, men er det bedre? Er det dagens økonomi som skal styre skolen, eller er det framtidens økonomi som skal styre den? Det snakkes hele tiden om bærekraftig utvikling i alle mulige andre arenaer, men kanskje det er på tide å tenke bærekraftig utvikling også i skolen. For bærekraftig utvikling betyr vel; å ikke ødelegge for dem kommer etter oss! |
|||
|
Fedme Et forskningsprosjekt hvor det opereres bort fett på barn helt ned i trettenårsalderen er blitt det store samtaletema de siste dagene. Bortimot alle medier har huket tak i problematikken. Det diskuteres om etikken rundt saken, hvem som har skylda og hvilke tiltak som må til for å få ned fedmeproblemet i samfunnet. Fasiten er vanskelig å finne. Et av alternativene som er nevnt for å bekjempe fedme er billigere sunn mat. Uten tvil et godt forslag når man vet at f.eks. brus er billigere enn melk, og McDonaldsmat er billigere enn det meste av det man kan få kjøpt i matbutikkene. Jeg vil gjerne ha både brus og McDonaldsmat, så ja takk til begge deler. Det aller viktigste er muligens det man har med seg hjemmefra når det gjelder ernæring, og det vil ikke hjelpe om politikerne pålegger fettavgift på usunn mat. Det er holdningsendring som må til. Det er ikke bare holdningsendring innen ernæring som må til for å få bukt med et nasjonalt fedmeproblem. Et av forslagene som har blitt nevnt er at det må innføres en time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen i norsk skole, men det vil nødig være nok. Det må skje mer også på fritiden. Problemet er at begge deler støter på problemer pga voksnes atferd, og det er nok her den største holdningsendringen må til. Før, for lenge siden, da jeg var liten fantes det utallige steder hvor vi barn kunne utfolde oss. Utbygging av boliger, handlesenter og veier har gjort sitt til at de fleste av de stedene vi kunne leke i dag er borte. Det som er igjen er styrt og organisert trening som koster mye penger. De offentlige lekeplassene, fotballøkkene og skogsområdene er utbygd til parkeringsplasser og opplyste turløyper hvor man føler seg utilpass fordi man ikke er godt nok trent. De få tiltakene som blir gjort skaper for mye støy for de som bor i områdene tiltakene bygges. Utallige ganger har man kunnet lese i mediene hvor mye støy unger lager i ballbingene. Selv har jeg opplevd å bli jaget bort fra akebakker fordi elevene jeg har hatt med har vært for høyrøstet når de har hatt det gøy. Man må forflytte barn så langt vekk fra bebyggelse pga støyplager at det blir helt umulig å drive med fysisk fostring. Flytter vi de unge til Hardangervidda blir det helt sikkert bråk av det også pga forstyrrelse i det økologiske mangfoldet og slitasje på terrenget. Barn og unge er helt ålreit, bare jeg ikke får dem i suppa. Som de fleste andre problemer er det sjelden et enkelt tiltak som må til for å få bukt med problemet. Det må tiltak inn på flere områder som til sammen kan lage en ramme rundt det hele. Det aller første tiltaket som må til er å fortelle alle disse sutrekoppene som finnes rundt omkring at barna er framtiden vår, og de trenger oss voksne som gode forbilder. Dermed er det første tiltaket allerede satt ut i live. Nå er det bare resten igjen. Det rare er at når Framnes Mekaniske Verksted fremdeles holdt det gående i byen, 24 timer i døgnet, var det ingen som klaget på støy. |
|||
|
Mobbing Kr.Sand kommune er dømt til å betale kr. 900000,- til mobbeoffer, og det vil sannsynligvis føre til flere slike saker hevder Kristin Halvorsen. Men, blir mobbing tatt på alvor? Svaret er selvfølgelig ja, men også at det er langt fra godt nok det som gjøres. Det vanskeligste med mobbing i dag er mobbing i sosiale medier, og sms/mms-mobbing. Større skoler, flere elever og færre lærere tilsier ikke at mobbing blir lettere å hanskes med i framtida. Større skoler med flere elever og færre lærere blir en uoversiktlig arena hvor mobbing vil bli vanskeligere å oppdage raskt, men det finnes helt sikkert forskning som beviser det motsatte. Vi som ikke bare har jobbet i skole, men i bedrifter i forskjellige størrelser, vet at jo større en bedrift er, desto vanskeligere blir det å se alt som skjer. Det finnes utallige saker som man vet har skjedd, men aldri blitt bevis/rapportert og dermed vet man også at det finnes mørketall også på dette området. Nett- og mobilmobbing blir mer og mer utbredt, og er en helt annen problematikk. Man kan hevde at nettmobbing stort sett skjer på fritiden og dermed ikke har noe med skole/jobb å gjøre, men det er feil. Mobbing på nett synes over alt til en hver tid og når et mye større publikum enn vanlig mobbing, og blir dermed også dratt inn i skole/jobbhverdagen. Sosiale medier stopper ikke ved porten til skolen eller jobben. Det finnes også inne i skolen og arbeidsplassen. Vanlige mobbesaker blir som regel værende innenfor et visst antall mennesker, dvs at 8. trinn ikke nødvendigvis vet at det foregår mobbing på 10. trinn. Nettmobbing er noe helt annet. Det er tilgjengelig for alle som er på sosiale medier (eller på nettet forøvrig), og spres dermed både raskere og til et langt større antall mennesker. Mobbeofferet blir utsatt for et langt større press ved nettmobbing enn ved "normal" mobbing. Man kan ytre om at mobbing over hodet ikke er tolerert, men det vil alltid være mennesketyper rundt oss som liker å såre andre, eller liker smaken av makt/popularitet. En annen ting med nettmobbing er at man er langt mer villig til å bruke ord man antakelig ikke ville brukt ved en fysisk konfrontasjon, og styrker dermed følelsene enda et hakk. Problematikken er verre enn vi er villig til å innrømme, og mørketallene vedrørende nettmobbing er også langt større enn ved fysisk mobbing. Unge i dag er mye flinkere til å benytte/utnytte seg av teknologien enn de som har levd en stund. I tillegg er det f.eks. mange kommuner som nekter lærere å bli "venner" med sine elever på sosiale medier, og også arbeidsledere som blir nektet å være "venner" med ansatte. Er det en smart løsning? Burde det ikke oppfordres til å være så oppdatert som mulig og heller gi lov til dette? Det er ikke bare ledere eller lærere som har en jobb å gjøre i denne sammenhengen, men også foreldre/foresatte. Barna kan mer, og vet mer om teknologi, og vi voksne blir litt sidrompa og naive. Når vi vet at barn helt ned i 12 års alderen tar p-piller, burde det ringe noen bjeller for oss voksne om at vi bør bli litt mer oppdaterte på langt flere områder enn det vi faktisk er. "Der ute" har blitt et langt hardere sted å være enn det var bare for få år siden. Barn er foresattes ansvar til barna er godt og vel 18 år, og det ansvaret stopper ikke med mat og drikke. |
|||
|
Talentløst, genialt, elendig, smart, skralt, brilliant, men Plumbo vant! Vi er rare i dette landet. Vi skjeller og smeller over alt og ingenting, for så og synes synd på dem vi skjeller ut og gir de billett videre i MPG. Den elegante mannen som bare så seg nødt til å helle øl i hue på bonden fra landet under Spellemannutdelingen ga sikkert bort flest stemmer til den stakkras bonden. På UiO er det så mye dritt i krokene at det blir nyhetsoppslag av det. Hybelkaninene tipset NRK om dårlig inneklima, og UiO skal nå gjøre det beste de kan for hybelkaninene og kutte i renholdsbudsjettet. Nynorsk er på nytt foreslått ut av skolen fordi norske barn har mer enn nok med et morsmål. Nå skal vi bli godt i norsk igjen, og da tenker jeg vi slipper å høre om alle guttene som skal kjøpe nytt skjede til dama, eller at de ikke skjører bil med kjorte og slips. Det neste blir vel at vi må jobbe, og betale skatten med glede. |
|||
|
Psykiatri -synsing Det er meget mulig mediene blåser psykiatriske utfall stort opp, og kanskje også med rette. Vi som bare er lesere av alle mediene ser jo forsåvidt bare det som blir skrevet av en synser, men hva da med psykiatri? Synsing på høyt nivå? Hvor stor del av psykiatrien er rene fakta? Er det i det hele tatt mulig å bli 100% sikker innen psykiatri? Neppe! Uten noen peiling på psykiatri mener jeg at det må være en umulighet. Det er det alt for mange menneskelige faktorer inne i bildet til for å få til. Manipulasjon og løgn kan være utrolig vanskelig å oppdage, og det finnes mange som er godt trent i begge deler når det gjelder. Det har nå vist seg i saker den siste tiden at psykiatere ikke er enige seg i mellom i alle utfall som har blitt uttalt, og det store spørsmålet må da bli; skal en slik usikkerhet over hodet ha noe å si i en rettssak? Skal en rettsstat bygges på usikkerhet, eller fakta? I alt for mange sammenhenger skal vi sette mennesker i bås, men det hender dessverre at den båsen de blir satt i ikke er den rette. Innen musikk forsøker vi også sette de forskjellige sjangrene i båser, men sannheten er at det faktisk bare finnes to båser og bedømmingen er subjektiv; god og dårlig musikk! Det er øret som hører som avgjør hvilken av de to den havner i. Slik vil det alltid være innen psykiatri også så lenge de menneskelige faktorene er til stede. Det er øret som hører, og en subjektiv bedømming. Nå har ikke jeg noen papirer som viser at jeg er normal, men siden jeg ikke er et A4 menneske er det helt klart at jeg ville havnet (eller er) i en eller annen bås. Når man er lat og hyperaktiv, liker Pink Floyd, Helene Bøksle, Enigma, Bobby Bare, Nightwish og Plumbo, er sta, egen og kjempekverlulant, usikker, men likevel sikker. Hvilke bokstaver i alfabetet ville da bli stemplet i panna mi? ADDHDHDMI3DTV? UTILREGNELIG? TILNÆRMETGAL? Eller, bare en som ikke funnet seg sjæl? Svaret ville garantert ikke være enstemmig. Hvis jeg skulle være heldig å få stempelet "NORMAL" i pannen vil det være en hån mot mange mennesker i verden, for jeg synes jeg ikke bare er gal, men rett og slett gæærn. |
|||
|
Historikk og mediehysteri!? De siste dagene har rasisme nok en gang vært hovedfokus i mediene etter uheldige utsagn på Spellemannutdelingen som ble vist i NRK. Mediene har dratt sammenligninger med Benjaminsaken og 22. junitragedien inn i debatten, noe som muligens blir å dra det noe langt. Hverdagsrasisme er et problem, ikke bare på "bøgda", men også i de noe større samfunnslagene. Det er ikke slik som noen tror og hevder at slike uttalelser er på vei ut med den eldre generasjonen. Den eksisterer i aller høyeste grad ennå blant den yngre garde. Et annet spørsmål som kan stilles er; bør vi i 2012 bli litt mindre hårsåre, og i stedet le av de som kommer med ytringer som kan virke rasistiske og ikke kaste mat til ulvene i begge leire? Tjener det saken at mediene, og også vi andre på de såkalte sosiale mediene, lirer av oss hva vi mener til en hver tid? Bør vi la historie være historie og for alvor begynne å se framover? Vi har fjernet ord og setninger i det norske språket som noen mener kan virke støtende på andre. Barnesanger som helst ikke skal synges lenger, Pippis far har fått en annen tittel, dikt og regler må unnværes, osv. Ord som i utgangspunktet over hodet ikke var ment rasistisk, men som var helt vanlig for de aller fleste. Mange minoritetsgrupper har opp gjennom tidene fått så hatten har passet, men hvor langt skal man dra rasismebegrepet. Hippie. Disse langhårete, arbeidsløse protestantene som kjørte rundt i sine hippiecontainere og sa ja til nei, og mot alt. Nedlatende utsagn? Støtende? Ja til alt. Men er det noe mer galt å si hippie til en person fra Sri Lanka, enn å si hippie til en nordmann? Kunne vi ha sagt; klipp deg og få deg en jobb! Hippier fantes (og helt sikkert finnes noen ennå) av begge kjønn, alle hudfarger og mange raser. Disse menneskene sto for noe, de trodde på noe, men det er ikke alltid ordet hippie er et positivt ladet ord. Bør det fjernes? Rasisme, antisemittisme, eller ekstremisme er det vel egentlig få som vil ha i et samfunn. Men tjener vi sakene med å slå på stortromma på absolutt alt? Er det enkelte ting som muligens burde gå sin gang i stillhet? Hvis ingen hadde ledd, ingen hadde reagert, men bare sittet stille å latt det være med det, hadde det da kommet en vits til? Neppe. Da ville nok møkkamannen selv ha fattet poenget. Hva om alle heller hadde gått til en stille sanksjon, og ikke kjøpt flere plater fra gruppa i lang tid framover? I stedet nå vil vi muligens få en dårlig låt som skal representere Norge i MPG stemt fram i ren sympati. Jeg er født på landet (dvs jeg er født på sykehuset, men bodde i et hus på landet), er stadig i Sverige med båtene fra Sandefjord, har langt hår og hull i ørene, men navnet mitt er dermed ikke Harry. Harry er derimot en god venn av meg, og han misliker sterkt at navnet hans blir misbrukt på denne måten. Og nok en gang; en feil kan ikke gjøres to ganger, andre gang er det et valg! |
|||
|
Nytt år, og ny galskap Nyttårsforsetter, lovnader om at alt skal bli bedre, og alt det andre vi skrøt av da 2012 var i gang er nå for de fleste av oss i ferd med å slå sprekker. Lufta ut av ballongene, og vi må bare innse at vi vil være akkurat den samme som året før. Noen derimot starter året 2012 langt tøffere enn andre. Saudiske kvinner får endelig lov til å selge undertøy, og det var sannelig på tide. 2012 år uten undertøy er lenge, og mange vil nok føle et ubehag til å begynne med. Emil André Erstad, fylkesleder i KrFU Hordaland, roper ut om at kvinner skal fratas valget om å ta abort etter en voldtekt. Sprek mening fra en som aldri behøver å tenke på et slikt valg etter en voldtekt. Nevnte jeg at Saudiske kvinner nå for lov til å selge undertøy...ja det gjorde jeg visst! Kiwi-Bob tjente 330000 kroner i 2011 på å reise rundt å finne varer som har gått ut på dato i Kiwibutikker. Det sies ikke så mye mer om Kiwi-Bob, men det forteller en hel del om Kiwi. Helsedepartementet har i disse dager en røykesluttkampanje, men fornying tror de ikke på. Det er jo slik med oss røykere at repetisjon er beste virkemiddel. I Sandefjords Blad 07.01.12 kunne vi lese lese at det bare har vært "41 innbrudd i 20000 boliger". Et mesterstykke! Bodø, Molde, Ålesund og Lillehammer er de byene i Norge hvor det dør færrest mennesker i alderen 25 - 69 år. I Oslo dør det flest i samme aldersgruppe. VG skriver at forskjellene på hvorfor vi dør er et mysterium. Gåten om hvorfor vi er forskjellig er løst, men hvorfor vi dør forskjellig er da ikke løst. Vermin Supremes går til valg i USA med mottoet "En stemme til meg er helt bortkastet". En av fanesakene hans er obligatorisk tannpuss for hele befolkningen. Husk at en tabbe ikke kan gjentas to ganger. Andre gang er det et valg! |
|||
|
Endelig jul igjen! I dag, 20.12.2011, starter juleskoleferien, og julen er for alvor i anmarsj med alle sine gleder og plager. Alle nissene har lenge hatt oss under lupen, eller overvåkning som det også kalles, for å sjekke om vi har oppført oss på en ordentlig og god måte gjennom hele året. I våre dager er det jo ikke bare nissene som overvåker oss, og de samarbeider nok mer enn vi er villige til å innrømme. Uansett hvor eller hvordan vi forsøker å gjemme oss er vi like synlige som signalfargede ballonger. Neste år, altså året 2012, skal vi vissnok få hjemmebesøk av de Pene Snille Titterne, eller PST som de også kalles. De aller fleste av oss kaller de jo bare for nissene, men vi vet bedre. De er utkledd i aller farger og fasonger. Rødnisser, Blånisser, Grånisser, Fjøsnisser, Grøtnisser, Bissnisser, Reisenisser, Julenisser, Juksenisser, og en hel haug andre nisser med og uten nisseluer er rundt oss og titter. Så hvem er egentlig denne skapningen med alle navna, eller fakta om nissen om man vil. Først kom en kar som ble kalt Jesus som det ble skrevet mange historier om. Så ca. 300 år etter Jesus dukket en annen skikkelse opp, nemlig Nicolaus. Han kom ikke fra Bethlehem, men fra Lykia i Lille-Asia (dagens Tyrkia). Han ble det også skrevet mange historier om. Da kirken ble reformert en gang på 1500-tallet forsøkte den å bli kvitt Nicolaus, men heldigvis gikk ikke det. Nissen slik vi kjenner han i dag er egentlig Clement C. Moore sin skyld. Han skrev nemlig et dikt som han kalte "A visit from St.Nicholas/Twas the Night befare Christmas" i 1823, og vips så var julenissen allemannseie. Så tok Thomas Nast tegnepennen fatt i 1863, og tegnet det Clement C. Moore skrev i diktet sitt. I 1931 tegnet Haddon Sundblom en julenisse for The Coca Cola Company, og standardiserte han ytterligere. Det skurrer jo litt at en skikkelse fra 300 tallet fremdeles eksisterer, men hvorfor ikke. Vi vet hvordan "Ånden som går", eller Fantomet som også sikkert noen kjenner han som, har gjort det, og det er av liten betydning hvordan det har gått til bare han fortsetter å komme med godsakene en gang i året. Det spiller heller ingen rolle om det er Nisser, PST, Jesus eller Fantomet. Alle er like viktige for dem som tror på dem! Et lite hint til han jeg tror på; ønskelista ligger på peishylla. God jul! |
|||
|
|||
|
Dyr er noen rare skapninger Det finnes mange slags rare dyr på jorden som f.eks. elefanter, giraffer, elger, eikehjorter, strutser, aper, mennesker, osv. Giraffen f.eks. må ha en lang hals fordi hue er så høyt oppe, og elefanten har et langt sugerør sittende midt i trynet. Neshornet har et bein stående rett ut av hodet, og mamuttene forsto aldri at det også måtte være noen papputter tilstede for at bestanden skulle overleve. Noen dyrearter har en tendens til å like sine egne så godt at de like godt eter dem opp. Noen har i tillegg noen helt syke seksuelle lyster. Der skal ikke hannen være dårlig til beins hvis han har lyst på et nummer. Litt sein på avtrekkeren etter orgasmen så eter hunnen hannen opp, eller pakker han rett og slett inn for å spare han til etterkommerne. De artene kan i hvert fall ikke klage over et kjedelig seksualliv. Det rare med noen dyr er at det ser ut til at de ikke helt vet hvor de skal. De bare virrer rundt hele dagen uten at det skjer noen verdens ting. Og noen følger bare etter på rad og rekke hvis en finner ut at den vil rusle en tur for trimmens skyld. Ja for det må jo være trim de er ute etter når de går opp et tre på den ene siden, og ned av treet på andre siden i stedet for å gå rundt treet. Eller, hvis en går rundt med selvmordstanker og rett og slett hopper i vannet, hopper alle de andre som kommer etter ut i vannet av ren sympati. Det er ikke rart at enkelte dyrearter bare forsvinner fra jordens overflate. Det som er enda rarere er at enkelte arter bare dukker opp igjen sånn helt plutselig etter å ha vært fraværende i mange år. Ekser som de også blir kalt. Dette får meg til å tenke på en kiosk jeg besøkte for noen år tilbake. Eieren hadde hengt opp et skilt hvor det sto; "Ute til lunsj. Plutselig tilbake"! Det som slår alt av dette er at det er en helt spesiell art som kan sitte i dagevis å se på alt dette. Den kan f.eks. sitte i timevis å glane på den billa som ikke veit hvor den skal, eller bare registrere hvor mange som hoppa i elva etter at den første hadde gjort det uten å rope et eneste varsel. Denne arten er helt unik når det gjelder å beskue andre av samme art også. Den kan f.eks. se på at mange løper livet av seg etter en rund klump på en grassmatte i flere timer, eller se på at noen bare løper rundt og rundt i sirkel. De fleste vet jo at en man aldri kan komme fram når man bare løper rundt i ring, men man burde jo vite at man kan drukne av å hoppe i elva også da. |
|||
|
Dametruser! En mann i 60 årene fikk en bot på kr. 5000,-, og mistet alle de 740 dametrusene han forsøkte å ta med seg inn til Norge fra utlandet. Saken er at trusene var plagiater av ekte vare, så hadde han kjøpt ekte merkevare hadde det sikkert vært helt greit. 740 truser er jo bare et par års forbruk hvis man bytter truser hver dag, så antallet hadde sikkert ingenting å si. Så til alle menn der ute; kjøp bare dametruser til et års forbruk, for to år er muligens litt for drøyt. Det er jo ikke første gang en mann vil ha seg dametruser. En gang var det en mann som stjal dametruser som hang til tørk i hagene rundt om kring. For han var sikkert de nye dametrusene litt for stive, så han ville ha brukte og utvaskede dametruser som var av en litt mykere kvalitet. Han hadde sikkert også et enormt forbruk av truser, for det var mange hundre truser som forsvant. Det er ikke bare nordmenn som liker dameundertøy. I 2009 stjal en polakk seks esker dametruser fra en Rimibutikk. I 2007 var det en japansk bygningsarbeider som var en flink klatrer. Han klatret flere etasjer opp langs fasadene for å gjøre innbrudd. Penger, nei det var uinteressant, men dameundertøy derimot fristet. Da han ble tatt fant politiet 3977 dametruser, 355 bh'er, og 10 par nettingstrømper. I 2009 fantes det en mann som dyttet jenter/damer med stilettsko så de falt. Når ofrene lå nede snappet mannen til seg stilettskoene deres. I 2010 var det en mann som brukte tv-kjendisers navn for å få tak i brukt dameundertøy. Han opererte bl.a. på Facebook. Hvilken trang disse menneskene har er vanskelig å svare på, men det kan være Fetisjisme - å bli seksuelt opphisset av klær og objekter som for eksempel gummitøy, undertøy, lær, jeans, truser eller sko. Hadde undertøyet som ble anskaffet vært av kun sort farge kunne det vært Melcryptovestimentafili. Nei det er ikke lett å være mann når det finnes så mange fristelser rundt oss, men vi kan vel saktens klare å la de som allerede har fått tak i undertøyet før oss få lov til å beholde det. Vaskemaskin er også en oppfinnelse som har vært i bruk en stund, så hva med å rappe en en slik maskin først. Da slipper man å opparbeide seg slike lagre med truser, for har man 3977 truser liggende slengt rundt omkring kan umulig vaskemaskin være det første man har i tankene. Nybrott, som ble utgitt i Larvik i perioden 1911 - 1984, hadde en tosidersannonse angående vaskemaskiner på slutten av 70-tallet. Teksten var som følger: "Drep ikke deres kone med hardt arbeid, bruk elektrisitet!". Det kan være at de overnevnte menn så denne annonsen, og har følt en plikt til å spare kvinnene ved å fjerne noe av vasken. Det kan tenkes at avisen Nybrott rett og slett har gjort kjeltringer av mange menn. |
|||
|
Samfunn med høy stressfaktor Man hører stadig i mediene og fra politikerne (og helt sikkert mange andre) at vi stadig blir sjukere enn før. Har vi blitt mer pinglete enn før? Er vanene våre blitt slik at vi forventer at andre skal ordne opp for oss? Har smerteterskelen blitt lavere enn tidligere? Sannheten er at sykelønnsutgiftenes andel av brutto nasjonalprodukt ikke er høyere nå enn tidligere, og det bør være den viktigste målingen. Det er et høyt politisk ønske om at alle skal være 100% yrkesaktive hele tiden, og at man skal være i arbeid så lenge som mulig. Det er ingen som klarer å være 100% yrkesaktive hele tiden, og jo eldre en er synker sannsynligheten for det ytterligere. Det er en dårlig kombinasjon hvis man vil ha ned sykelønnsutgiftene. Alle blir sjuke en eller annen gang i løpet av et liv og må være borte fra jobben. Det er langt viktigere å finne ut av hva vi blir sjuke av enn å ønske seg friske mennesker. Undersøkelser den siste tiden viser at flere og flere mennesker blir sykemeldt pga psykiske lidelser, og andelen unge er høy. Søren Brage som er overlege ved utredingsavdelingen i NAV mener at stilles større mentale krav på en rekke områder – "Du skal kunne kommunisere som en lærer og beherske mellommenneskelige forhold som en sosionom, være fleksibel og ha god konsentrasjonsevne". Spørsmålet er da hvor i livet dette presset starter? Begynner det i allerede i barnehagen, eller på skolen, eller begynner det ikke før man begynner å arbeide? Vi lever i et samfunn i dag hvor konkurransen starter allerede i barnehagene. I skolen trappes det ytterligere opp, og gjennom videregående og ut i arbeidslivet begynner det å toppe seg. Det er muligens på tide at vi begynner å forstå at vi er forskjellige, og at det ikke er alle som ønsker å være blant de beste. Ikke en gang innen idretten er det slik at alle ønsker å vinne. Mange vil bare konkurrere mot seg selv, og mange har også nok med det. Ja vi bor i et land som ønsker å være best på de fleste områder, men det er kanskje en tanke å roe ned litt på enkelte områder slik at vi kan få med flest mulig til å dra lasset også i de neste generasjonene. Jeg tror at hvis vi ikke tenker i litt andre baner framover nå, vil miste så mye god arbeidskraft at vi i framtiden vil sitte i samme økonomiske situasjon som en del andre europeiske land. Psykiske lidelser kan ikke helbredes med antibiotika, men tar lang tid å behandle. Hvis det viser seg at den statistikken fortsetter oppover vil vi ikke bare få en eldrebølge å slite med, men også mange unge som kunne hatt arbeid i bl.a. helsevesenet. |
|||
|
Spis fornuftig Før, i gamle dager da jeg var liten, kunne vi spise alt mulig uten uten frykt for å bli sjuke. Det rare er at det daua folk da og, men det var nok ikke maten som var årsaken. I dag leser og hører man om alt det farlige man kan få i seg, og enda mer om hvordan man skal unngå å få det i seg. I en reklame i Adresseavisa leste jeg at man kunne være med på en 8 ukers kur med et garantert vekttap på 12 kg i uken. Den kuren må være for de som ikke har rent mel i posen og trenger å gå "under jorden" en stund, eller for godt. Lavkarbodietter er i skuddet, og plutselig er man tilbake da jeg var liten, i gamle dager. Da var det fett som gjaldt. Det er ikke lett å forholde seg til hva som er det riktige når det blir hoppet slik fram og tilbake om hva som er sunt eller usunt. Et av mine idoler har skrevet mye om mat og livsstil, og et utdrag fra en av sangene er dette: But remember that for all your pain and gain Eventually the story ends the same... You can quite smokin', but you're still gonna die. Cut out cokin', but you're still gonna die. Eliminate everything fatty or fried, And you get real healthy, but you're still gonna die. Stop drinkin' booze, you're still gonna die. Stay away from cooze, you're still gonna die. You can cut out coffee and never get high, But you're still gonna, still gonna, still gonna die. You're still gonna, still gonna, still gonna die. Still gonna, still gonna, still gonna die. You can even give aerobics one more try, But when the music stops playin', you're still gonna die. Put seat belts in your car, you're still gonna die. Cut nicotine tar, you're still gonna die. You can exercise that cellulite off your thigh. Get slimmer and trimmer, but you're still gonna die. Stop gettin' a tan, you're still gonna die. You can search for UFO's up in the sky They might fly you to Mars where you're still gonna die. You're still gonna, still gonna, still gonna die. Still gonna, still gonna, still gonna die. And all the Reeboks and Nikes and Adidas you buy You can jog up to heaven and you're still gonna die. Drink ginseng tonics, you're still gonna die. Try high colonics, you're still gonna die. You can have yourself frozen and suspended in time, But when they do thaw you out, you're still gonna die. You can have safe sex, you're still gonna die. You can switch to Crest, you're still gonna die. You can get rid of stress, get a lot of rest, Get an AIDS test, enroll in EST, Move out west where it's sunny and dry And you'll live to be a hundred But you're still gonna die. |
|||
|
Brann Ikke fotballaget Brann, men brann i pipa er det brannvesenet bruker mest tid på står å lese i Sandefjords Blad. Og så da, det jeg bruker mest tid på er å få fyr i pipa. Når strømprisene når nye høyder hver vinter er det relativt lett å ty til ved som oppvarming. Nå er det blitt slik i Norge at landet gror bokstavelig talt igjen, men det er ingen som gidder å ta jobben med å få ugraset hugget. Da blir det for lite ved på markedet, og det lille som etter hvert blir å få tak virker som det er trykkimpregnert med vann. Da blir det dårlig fyr i peisen som over tid gir god fyr i pipa. Det finnes andre fine metoder å fyre opp pipa på også, og det er å fyre rundt med skikkelig dårlig trekk på ovnen. Da har man stor mulighet for å ha noen glør igjen dagen etter som man kan bruke til videre fyring. Anbefales når kulda blir for hard for varmepumpene for å spare strøm. Litt mer arbeid for brannvesenet, men de skal jo også holde varmen om vinteren. Når brannbilene fremdeles ser nye ut etter 10 års bruk har de fremdeles for lite å gjøre. Vasking og polering av slike kjøretøy tar tid, og det er tid de har til overs som kan brukes på uvettig bruk av ved. Et tips er; fyr med dårlig trekk i et par tre uker. Fyll oven så med aviser (f.eks. Sandefjords Blad) og fyr opp. Garantert utrykning. Stå på folkens så kommunen ikke finner på å skjære ned ytterligere på budsjettet til brannvesenet. Det kan medføre til møkkete brannbiler, og det vil vi ikke ha! Det er nok ikke lenge før det blir påbudt med rislingsanlegg på hustak med piper. Det vil stå med liten skrift i forsikringspapirene så hver oppmerksomme på evt nye forskrifter framover. |
|||
|
Gleder meg! Nå gleder jeg meg til neste 4-årsperiode. Etter å ha sett og lyttet på partilederne skal vi nå i løpet av 4 år få Norge ordentlig på beina. Null køer på sykehus og eldreomsorg, politiet skal rustes opp til det helt optimale, vi skal lete lenge etter en eneste dump i veiene, skolene skal få nok (og gode nok) lærere til å heve standarden skyhøyt, det skal bli valgfag slik at det ikke skal finnes en ungdom i ungdomskolen som kjeder seg, eller ikke hopper av i videregående, ingen barnehager uten kvalifisert personell, innvandringspolitikken skal bli så bra at alle er ivaretatt på en utsøkt måte. Det skal med andre ord ikke være en eneste sak å sette fingeren på når nå bare de neste fire årene er omme. Hvordan skal de klare det? Jo; Ap skal ikke ha skattelette og bruke skattepenger (alle skal i arbeid veit vi). Høyre skal bruke noe oljepenger, og resten skal frivillige ta seg av. Frp skal bare bruke oljepenger. Krf stoler på vår Herre. Venstre stoler på folket. Sp stoler på Sv som stoler på Ap. Rødt skal få det til ved å male ting svart. Stoltenberg skal fortsette å være pen i tøyet, og Støre skal fortsette å reise rundt i verden og fortelle at Norge er litt uenig i hva verden gjør. Det kan jo ikke bli bedre! |
|||
|
Gammel og gjemt bort Hva skal vi med alle disse gamlingene? De er jo bare i veien. Vi må bygge en haugevis av nye leiligheter for å huse dem, og hvor skal de pengene hentes fra? Gamlinger er som mygg og veps. Fryktelig irriterende og til ingen nytte. Akkurat som vepsen om høsten svirrer de rundt uten å ane hvor de hører hjemme, og er en fare både for seg selv og de rundt seg. Det må da finnes et middel som gjør at når de når en viss alder så sier det pling, og vips så er de borte. Det kan da ikke være meningen at samfunnet skal slite med denne byrden. Hvorfor kan ikke alle gamlinger gjøre som elefantene. Når de merker at de er ved veis ende så kan de gå til et bestemt sted og bare forsvinne der. Nå må disse gamlingene begynne å få det inn i de gamle hodene sine at de har gjort sitt. Når er det vi litt yngre som skal nyte av alle godene. Vi har nok av andre ting å bruke oljepenger på enn å brødfø en skokk med går hår og spaserstokker. Det er godt å se at det finnes kommuner som har skjønt problemet. Siden oldisene ikke skjønner det selv, så sender de dem rundt på plasser hvor de ikke kan være så lenge av gangen. De har jo likevel ikke så lang tid igjen, så er de heldige blir det bare et sted å sende dem. Noen kommuner bare utsetter å svare på spørsmålene til gamlingene. Det er bare å unnskylde seg med at vedkommende som har saken enten er langtidssykemeldt, eller har tatt ut langtidspermisjon også går tiden sin gang og problemet forsvinner. Karl som er i hagen vil ha ventelister, og det er nok fordi han da kan se navna på hvem disse gamlingene er og le høyt av dem. Nå må politikerne ta dette problemet på alvor. Den enkleste måten å løse gamlingproblematikken på er å ha et kølappsystem. Ikke bli gammel før det er din tur. Eller så kan vi kjøpe oss fri med "gamlingkvoter", og sende litt penger til andre litt mindre viktige land hvor de ikke blir så gamle. Av det kan vi få god samvittighet av å ha mange gamlinger. Et godt råd er; vent med å bli gammel. Og hvis du er i tvil om hva gammel er så er det den alderen hvor du sannsynligvis har levd lenger enn det du har igjen. |
|||
|
Vi skal ha, men... Vi skal ha i pose og sekk, men det skal ikke gå ut over noen verdens ting og i hvert fall ikke koste noe. Strøm som vi for så vidt er helt avhengige av forlanger vi skal fram uansett hvor i landet vi måtte befinne oss. Kablene skal fram til den mest bortgjemte plassen vi kan finne på denne kloden, men de skal ikke synes. Og produksjonen av strømmen må legges til ein stad der man skulle tru ingen kunne bu, og i hvert fall ikke på plasser hvor vi tilfeldigvis kan få øye på hvordan produksjonen foregår. Produksjonen må legges til rette slik at den ikke går ut over verken mennesker, dyr eller landskap. Så da er det jo bare å velge og vrake av plasser man kan produsere den så sårt etterlengtede strømmen. Bil skal vi også ha, og vi skal kunne parkere i den varmekabeloppvarmede kjelleren på hytta slik at vi slipper å bli kalde og møkkete på beina. Veiene derimot skal gå utenom alt som kan ta skade av den. Våtmarker, tettbebygde strøk, matjord, fjellandskap som må bevares, osv. Men fram skal vi, med matpakka vår. Det blir dyre alternativ hvis man skal klare å tilfredsstille alle kravene våre. En mulighet er å lage tuneller, både under bakken og inne i fjellene, så store at vi får plass til både monstermaster, vindmøller, tog og biler i samme tunell. Da kan alt gjemmes bort. Vindmøllene kan sikkert være de gigantviftene som suger ut avgiftsgassene fra tunellene med litt tankevirksomhet. Koble dem opp til store dynamoer som kan produsere mer strøm enn de sluker selv. Eller evighetsmaskiner som noen helt sikkert vil kalle det. Og om ikke alt dette er nok; det siste er at vi må tenke på været når vi skal bygge hus. F.eks. ved foten av fjell er ikke bra, eller på påler ut i fjorden. Man må også tenke på hvilket land man henter stein fra, slik at den ikke blir misfarget eller ødelagt av saltvann hvis flo og fjære bare sånn plutselig skulle oppstå. Har man hørt på maken. Nei, nå får meteorologene begynne å gjøre jobben sin i dette landet. Melde mer nedbør i vannreservatene og mindre nedbør der vi bor. Vi må da få lov til å vanne blomstene våre når vi selv ønsker det uten at staten skal blande seg inn i det.. Nå er det snart valg så monstertuneller blir det nok ikke med det første. Det vil bare være en upopulær avgjørelse som ingen er villige til å ta. Vi må nok nøye oss med de dårlige alternativene som allerede er under diskusjon, og bare vente tålmodig til valget er ferdig før vi får greie på hvilken av dem som allerede er bestemt. Vil dere ha gjort noe med forholdene her i landet er det bare et parti dere kan stemme på, nemlig "Ja til nei, og mot alt" partiet. Der sitter jeg som øverste leder og vil ofre all min fritid til å fremme dyre alternativ som ingen vil ha. Godt valg! |
|||
|
Innrømmelser Noen ganger i livet kan det være vanskelig å innrømme at man f.eks. har gjort noe man ikke burde ha gjort, sagt noe som ikke burde vært sagt, osv. Det å innrømme at man blir gammel er muligens det vanskeligste. Ikke overfor andre for der kommer man til kort, men overfor seg selv. Man ser seg selv i speilet hver dag og tenker; jøss like sprek og pen som i går. Man sier f.eks. ikke; jøss like pen og sprek som for førti år siden. Man sammenligner som regel med dagen før for da er forandringen ikke særlig stor. På grunn av dette kommer også skadene man pådrar kroppen. Man glemmer at 50 år ikke er det samme som 20 år, og går i gang med ting og tang man aldri skulle gitt seg ut på. Når snøen kommer i metervis hiver man seg ut i det, og når man er ferdig venter kiropraktorer og fysioterapauter med påfølgende pilleglass med smertestillende. Når vi pusser opp huset, eller maler det, setter vi opp stillinger som vi hopper og spretter rundt på. Problemet er at den hoppingen og sprettingen ikke er så kattemyk som den var for førti år siden. Vi lander nå mer som betongblokker og det skrangler i tenner og andre løse kroppsdeler i lang tid etter landing. Hjernen må ristes på plass, for den har blitt presset så hardt ned at vi må være forsiktige med å ikke svelge for hardt. Og kiropraktorene og fysioterpautene står med åpne armer for å ta oss i mot. Hvorfor driver man å tyner seg på denne måten? Innerst inne vet man at man må ta det litt roligere, men gjør vi det; å nei du. Snøen skal vekk, og huset skal males. Dermed blir vi er sinnssyke i gjerningsøyeblikket, og burde fått rabatt hos kiropraktorer og fysioterpauter. De yrkesgruppene hadde ikke hatt jobb hvis vi hadde tenkt "som for førti år siden" og ikke "som i går". Gotta hold on to dreams of yesterday! |
|||
|
Bil Bilkjøp er den dummeste investeringen vi nordmenn gjør. Uansett hva man gjør blir det garantert økonomisk tap. I det man underskriver kjøpkontrakten hos bilforhandleren faller prisen på kjøretøyet, og deretter er det fritt fall. Vi nordmenn bruker særdeles mye penger på bil i forhold til land rundt oss. Det er avgifter på det meste, og avgiftene bare fortsetter etter man har kjøpt bilen. Avgift på bensin, avgift på olje, årsavgift, bompenger, osv. Hadde man øremerket disse avgiftspengene til veiutbygging og veisikring hadde vi hatt veier i Norge ingen kunne klaget over, Staten soper inn over 40 milliarder kroner årlig i avgifter fra bil, og summen øker år for år. En liten sammenlikning er omregistrering av bil. I Norge koster det fra 1585,- til over 22000,- kroner ut fra hvilken bil man har kjøpt. I Sverige koster det kroner 50,-, punktum. Det vil si at en ungdom som skal kjøpe seg bil for første gang kunne lagt kroner 20000,- til en nyere og sikrere bil enn å gi dem til staten. Det ville sikkert ikke medført til færre ulykker, men muligens færre dødsulykker i trafikken. Når en politiker snakker om miljø og sikkerhet i saker som omhandler bil mener de egentlig penger. Men uansett; det er ikke farten som dreper, det er de jævlige bråstoppene. |
|||
| Et valgfritt 11. år i skolen Thomas Nordahl har levert en rapport om et valgfritt 11. år i skolen til kunnskapsministeren. Han har vært i Danmark og sett på et konsept i Slagelse som kalles Xclass. Dette er et år hvor mye av tiden er praksis i form av interesser som f.eks. fotball. "Målet for disse elevene er å forbedre seg faglig, utvikle seg personlig og sosialt samt å bli mer bevisst på hvilken videre utdanning de ønsker". Danmark hadde også problemet med frafall i videregående, og i dag er det rundt halvparten av elevene som velger det 11. valgfrie året. Nordahl mener at "Hvis 100 flere elever i hvert årskull fullfører og klarer komme seg ut i jobb, så vil samfunnet spare 40 millioner kroner per år i 42 år". Da må selvfølgelig politikerne tenke litt lenger enn en fireårsperiode. Sosialt samvær med andre med samme interesser, og at man trives med det man gjør vil med stor sannsynlighet gi ungdom mer lyst til å lære. Vi behøver ikke tenke lenger enn det nesa rekker for å finne ut av det, for trives ikke vi voksne over tid kan det i seg selv bli en årsak til sykemelding. Når vi da hører politikere snakke om å holde igjen svake elever i sommerferien for å jobbe mer med det de takler minst, kan man begynne å lure på hvilken planet de lever på. Trøsten må vel være at de er politikere og ikke psykiatere (eller lærere). Ungdom vil bli gode, men det er vi voksne som må gi dem utfordringer som kan gjøre dem gode. Og, utfordring ≠ tvang. På et eller annet tidspunkt falt vi voksne av lasset i utviklingen. Utviklingen har skjedd med stormfart, ikke bare innen teknologi, men også ellers i samfunnet. Ungdom i dag er ikke som ungdom for bare 10 år siden, og det er der vi har kommet til kort. Det stabile samfunnet har blitt ustabilt, og mange ungdommer har så innmari mye annet å tenke på enn det å få med seg hva som skjer i en skoletime. Tid i dag er ikke som tid før. Den går så utrolig mye kjappere. Det som tok en dag for kort tid siden tar nå muligens bare ti minutter. Og det er faktisk ingen av oss som klarer å henge med. Derfor må det flere valg inn i skolen slik at interessene til ungdommen blir ivaretatt. Det må noe mer til enn bare fag for å fange dagens unge. Kristin Halvorsen snakker om mer praksis i skolen, men hva menes med praksis i skolen? Det må noe mer til enn legoklosser og dukkehus. Lappe et sykkelhjul f.eks. ville være mer lærenyttig. Naturfag kunne være løsemiddeler i limet, norsk kunne være å lage en veiledning til hvordan man kan lappe et sykkelhjul, sette opp et kostnadsbudsjett i matematikk, bruk av forskjellig verktøy, osv. Det er flere og flere i dag som er kjempeflinke til å håndtere nettbank, bestille varer på nett, kommunisere med mennesker på den andre siden av kloden, men hverdagslige ting som å lappe et sykkeldekk vil koste de fleste en del kroner fordi de ikke kan fikse det med datamaskin. Og når det viser seg at lapping av sykkeldekk koster like mye som en ny sykkel gir det enda mer gjødsel til bruk og kast mentalitet. Ungdommen trenger praksis læring av mange flere årsaker enn å bli bedre faglig. Haken er at det sannsynligvis vil være nødvendig med noe mer midler, men som Nordahl er inne på; det vi investerer i dag vil vi tjene inn over tid. Når vi hører tall som at 1 av tre hopper av videregående må det handles og ikke snakkes. Det kan ikke gå flere stortingsperioder før noe skjer. Hva med å investere noe av oljefondet på ungdommen vår i stedet for eiendommer i Frankrike? Vil vi bli fattigere av det? Vil det bli mer inflasjon av det? Neppe! 11. skoleår eller ikke, det må i hvert fall handles. Det å satse på noe som kan dokumenteres fungerer, må være bedre enn å finne opp limet på nytt. Og det beste av alt, det finnes allerede mange alternative arenaer rundt omkring i skole-Norge som har både lærere og kompetanse til å kunne hoppe rett inn i et slikt konsept. |
Sommerskole!
Har barnet ditt fått dårlige karakterer kan framtiden bli at de må gå på skole
litt lenger enn de som har gode karakterer. Dette mener bl.a. skolebyråden i
Oslo, Torger Ødegaard. Han er ikke alene om å mene dette, for både Høyre og Frp
i bl.a. Nordland er i den samme tankegangen.
Endelig noen som har forstått det. La de svakeste få svi. Sett dem i
skammekroken. Kanskje nappe dem litt i ørene, eller bruke spanskrøret slik de
gjorde tidligere. Har ungene gjort det dårlig i skolen må vi få for Guds skyld
få gnidd det skikkelig inn. I Norge er det INGEN som er svake, bare late. Selv
om et barn har hele alfabetet stemplet i pannen, har psykiske problemer, blir
seksuelt misbrukt, eller bare rett og slett spyr bare de ser en skolebygning har
de ingen unnskyldning for å få dårlig karakterer. La dem sitte igjen i en
etterlengtet sommerferie og gjøre det de ønsker seg aller mest i livet; mer av
det de allerede sliter med. Her kommer Øysteins Sundes utsagn om "Smi mens liket
er varmt" skikkelig til sin rett.
Muligens valg vil være en smartere løsning. Og bevisstgjøring. Retten og sletten
snakke med barna og legge en framtidsplan. Det kan medføre noen ekstra
kostnader, og det må jo vi være forsiktige å mene noe om.
Hvorfor er det ingen som har klekket ut en slik genial plan tidligere? Kan det
være at det faktisk finnes mennesker som ikke er så flinke likevel? Jeg hadde
ikke klart å pønske ut noe som er i nærheten en gang, så jeg er vel blant dem
som ikke er blant de smarteste. Og ei heller blant de ondeste.
Nei, la oss få tilbake gapestokken så kan de latsabbene som ikke oppnår gode
karakterer få vist seg fram på en hyggelig måte.
St.Hans, Jonsok, Jonsvaka, midtsommer, eller våkenatt
for Jon
Sandefjords Blad skriver "Få så på bålet".
Det er ikke så merkelig. Det har jo vært nok bål å se på i det siste.
Togtunneler, biltunneler, og ikke minst Linneagården som helt tilfeldig brått
ble revet vekk fra oss.
Må nok finne på noe nytt for å trekke folk til strendene på St.Veisdans
framover.
Hvorfor er plutselig alle så kristne denne dagen? Jula feirer vi julenissen, og
påske påskeharen. Det er en stund siden denne dagen var en helligdag, men vi
fortsetter likevel å feire døperen Johannes' bursdag. Og som for å bøte for det
holder vi på hedenske skikker som bålbrenning. Så bare som en opplysning
folkens; HEKSER FINNES IKKE LENGER. Vi brant opp hun siste i 1695, så det er
ingen der ute som sanker ingredienser til trolldomskunster lenger.
Nok en gang!
Nok en gang kommer det klager på barn som leker. Støyreduserende tiltak må komme
i gang. Teip er muligens en løsning. Litt rundt håndleddene, litt rundt anklene,
og en remse over kjeften på dem vil få dem til å bli i ro. Eller som Harald
Sverdrup sikkert ville ha sagt det;
"Jævla drittunger. Blir født for bare å lage faenskap for oss andre som bare vil
ha ro.
Drar med seg fotballer, brett med hjul på og annet faenskap rundt husveggene
våre så husprisene detter rett i bakken.
Få satt ei lydpotte i hue og ræva på'rem så de ikke får gjort en dritt.
Fy faen, kutt hue a'rem, og sleng dem i søplesjakta hele bunten."
Tenk å sette opp ballbinger så nærme en bebyggelse at noen kan høre at det liv
der. Eller enda verre, skateramper. Da kommer det jo bare unger dit. Og sånne
unger som ingen vil ha. Sånne som lager lyd.
Hva har skjedd med Sandefjord? Tidligere da Framnes Mekaniske Verksted hadde
døgnåpent, og det smalt og bar seg døgnet rundt var det ingen som klaget. Etter
at verkstedet ble nedlagt har vi bare blitt verre og verre når det gjelder litt
støy. Enden på visa blir at hele by'n blir en spøkelsesby. Et hus på landet "Der
ingen skulle tru nokon kunne bu" er et bra sted hvis man ikke ønsker barnestøy.
Og, selvfølgelig kondomautomater så tett at ingen kan unngå å se dem. Gratis
selvfølgelig.
Flott at idrettsrådet har uttalt seg om dette i dagens avis, og håper MANGE
støtter han i saken.
Nok en gang; Det er vi voksne som må skjerpe oss. Det er vi voksne som må bruke
hue!
Det er noe som er fryktlig galt!
Norge er et godt land å bo i, men hvor lenge vil det være godt å bo i Norge?
Hvor er vi på vei?
Så lenge Norge pumper olje opp av jordens indre vil nok Norge være et bra sted å
være. Problemet er bare at om noen år vil det ikke være olje igjen å hente opp
fra jordens indre, og oljeinntektene vil falle bort. Oljen er ikke bare
grunnlaget for at de fleste av oss kan forflytte oss rundt i motoriserte
kjøretøyer, men hovedinntekten til dagens velferdssamfunn. Når oljen er borte må
folk flest begynne å betale skatt igjen. Vi behøver ikke flytte oss veldig mange
mil i en eller annen retning for å oppdage hva det gjør med et samfunn.
Velferdsordninger betyr at det må være en "pott" med penger å ta av for at
tjenestene skal være tilgjengelige, og hvis tjenestene koster mer enn det er
penger i "potten" sier ting litt seg selv. Og, det skremmende er at det er dit
vi er på vei. Vi har blitt så bortskjemte at vi ikke forstår hvor godt vi har
det, og det er etterkommerne våre som kommer til å få svi for de fadesene vi i
dag gjør. Vi er mer opptatt av å ha de nyeste duppedittene på markedet enn vi er
i hvor sårbart systemet vi lever i er. Vi ser nesten daglig hvor sårbart
samfunnet vårt egentlig er. Hvor lite som skal til for at store deler av landet
kan settes ut av spill. Vi snakker mye om terrorisme, men det er neppe
terrorister som vil ødelegge for oss. Det vil vi sannsynligvis fint klare på
egen hånd.
Et sted å starte er å gi barna tilbake det ansvaret de tidligere hadde. Vi er så
opptatt i dag av at barn må få lov til å være barn så lenge som mulig, at
ansvarsdelen de tidligere hadde inne nå er blitt borte. Jo barn skal få lov til
å være barn så lenge som mulig, men de kan også ha ansvar. Og det er oss voksne
som må se til at de får ansvar, og at barna tar det ansvaret. I stedet lager vi
alt mulig så sikkert at barn ikke trenger å tenke selv. Det er ikke lenge før
det er ulovlig å ha trær som er høyere enn en meter, og de skal være så
elastiske at de bøyer seg sakte ned mot bakken hvis noen forsøker å klatre i
dem. Vi setter hjelm på ungene våre når de blir født, og tar den av når de er i
ungdomskolen og det er en farlig tendens. Mange blir da ikke i stand til å tenke
selv, og konsekvensene av det de gjør blir helt uforståelig for dem.
Så til alle oss voksne; Det er vi som må skjerpe oss! Det er vi som må bruke
hue!
Streik er stilig!, streik er
gøy!
Utgangspunktet for å streike er siste utvei i en konflikt. I de dager (lenge før
min tid, og det er lenge siden) streiket man for å oppnå rettigheter som skulle
gjøre hverdagen vår bedre. I dag streiker vi stort sett for bagateller, og sko.
Får jeg ikke viljen min streiker jeg assa! Serr, seff og alt det der lissom!
Hallo! Får jeg ikke sparke fotball i de skoa jeg velger selv, så streiker jeg.
Hvor langt ned er disse såkalte "yrkesutøverne" villig til å synke? Fotball er
ikke et yrke, det er en idrett! En hobby på fulltid. At syklister doper hue av
seg for å orke å drite å pisse på et sykkelsete i flere timer under et ritt er
relativt greit. Det er på en måte forståelig, men å streike fordi man må ha helt
spesielle sko for å sparke til en ball er helt absurd. Hadde streiken handlet om
formen på skoene hadde det vært forståelig. De skoene som brukes i dag har en
form som nesten ingen av de som sparker med dem forstår. De aller fleste klarer
ikke å få ballen inn i et bur med en åpning på 2,44m x 7,32m, eller 17, 86m2.
Eller arealet av en stuevegg. Nå er jo fotball en snodig form for idrett i
utgangspunktet da. Hvis f.eks. en håndballspiller sparker ballen i mål, blir den
håndballspilleren lite populær, men hvis en fotballspiller kaster ballen i mål
får han heltestatus.
Jeg jogger ikke mer fordi jeg streiker mot for hard asfalt. Jeg sykler heller
ikke mer for jeg streiker mot for dårlig passform på sykkelsetene nå til dags.
Selv om jeg er sikker på at Vår Herre skapte rumpa mi slik at jeg skulle slippe
å sykle, og bena mine slik at jeg bare skulle jogge på bløte underlag, streiker
jeg. Og, uten sammenligning forøvrig; det jeg streiker for er også lovlig!
Tid!
Syklister!
Nå vil syklistene ha en minimumsgrense på 1,5 meter når bilene skal
passere dem i trafikken. Mulig det da trengs en ekstra veibane for å få plass
til både syklister og biler, eller sykkelsti som vi billister kaller det.
Det bygges flere kilometer med nye gang- og sykkelstier hvert år som bare står
til pynt. De som sykler synes de stiene er et flott skue. De kan sykle gatelangs
i flere kilometer for å bare nyte synet.
I stedet for en lov om 1,5 meters avstand ved passering av syklistene med bil,
ville det muligens være på sin plass at det snart blir et påbud om bruk av disse
gang- og sykkelstiene? Hvorfor skal vi bruke flere milliarder på prosjekter
ingen bruker, men bare ser på?
NAF mener det finnes rusk på både to og fire hjul, men uansett hva NAF mener
lages faktisk gang- og sykkelstier for at de skal brukes. Ja det finnes idioter
bak rattet, men toppen av idioti er foreldre på sykkel med barn bakpå, syklende
i veien med sykkelsti på begge sider. Og uten hjelm!
Vi får stå på krava og forlange enda flere regler og lover som kan gi inntekter
i statskassa. Det er mye bedre enn å bruke hue!
For syke, for friske!
Debatten angående mennesker som må få tak i lett omsettelige gjenstander for å
dekke sitt daglige behov har igjen blusset opp. Vi får igjen høre om at de er
for syke til å straffes, men for friske til å få hjelp. Genialt! I et land hvor
menneskerettigheter er noe vi er med på å krige for å i andre land, eller
"beskytte sivilbefolkningen" som det kalles, lar vi våre egne synke lenger og
lenger ned i hengemyra fordi ingen er tøffe nok til å ta et standpunkt. Penger
har vi nok av så det kan jo ikke være der problemet ligger, eller koster
"beskyttelse av sivile" andre steder så mye at vi ikke har råd til å støtte opp
om de svakeste i vårt eget samfunn?
Det finnes ingen enkle løsninger, og det vil koste mange penger uansett hvordan
man enn vir og vrenger på det. Spørsmålet er bare; hva vil koste mest på sikt?
Fortsette som før, eller ta tak i problemene? Det finnes mange flotte tiltak for
rusmiddelavhengighet, og mange kan dokumentere at det de driver med fungerer.
Hjelpen må derimot komme langt tidligere, og metoden må være bevisstgjøring.
Skolene gjør et godt arbeid når det gjelder rusproblematikk, men kan sikkert bli
enda bedre med godt tilrettelagt materiell (som kanskje er laget av tidligere
rusmisbrukere sammen med noen som fortsatt bruker). Vi må bli flinkere til å
lytte til de som sitter midt oppe i det, og også de som har greid den bragden å
komme ut av det.
En annen ting som bør diskuteres er konsekvensene av egne handlinger. Trond
Henriksen som bl.a. var en av de mest arresterte på 80 tallet, og er med i
filmen "Store gutter gråter ikke" sa i et intervju på radioen at "jeg tror
kanskje at jeg ønsker at konsekvensene skulle vært hardere for meg i
begynnelsen. Det ble bare betinget, betinget og betinget, og ingen
konsekvenser." Han foreslo også fengsler med utvidet psykiatri. Muligens det er
en vei å tenke. En slags frivillig tvang til rusavvending. Da må derimot
lovverket endres, og innen det skjer er i hvert fall jeg dau.
En av de enkle løsningene er å legalisere de fleste av rusmidlene, og gjøre de
like tilgjengelige som alkohol. Dette blir tatt opp i filmen "If drug were
legal". Da vil man bl.a. ta bort mystikken, og mafiaen vil få mindre å gjøre.
Problemet med legalisering er derimot alle de menneskelige tragediene samfunnet
med stor sannsynlighet vil få. Ser man på tallene om hvilke skader, tragedier og
vold kong alkohol allerede utgjør er det unødvendig å belaste samfunnet med enda
flere slike saker. Verden blir ikke et bedre sted å være selv om flere rusmidler
blir legalisert. Det kan flere av krigene som opp gjennom årene har foregått
rundt om i verden fortelle noe om. Det ble ofte brukt rus blant de stridende for
at de skulle yte mer. Det å yte mer var handlinger de ellers aldri ville gjort i
nykter tilstand.
Nei løsningene vil koste mange penger, men har vi råd til å la være? Hvor mange
unge har vi råd til å miste? Svaret er enkelt; INGEN!
Høytid for fattig og rik!
I god kristen tro feirer jeg påske og jul. Jeg drar ikke på fjellet for å lete
etter den siste rest av snø, for den har jeg slitt med å bli kvitt her hjemme og
trenger ingen påminnelse om vinterens mange ryggplager. I stedet bruker jeg
tiden på å lete etter stedet påskeharen har lagt eggene sine. Hvordan det kan
bli påskeharebarn av slike egg har jeg alltid lurt på, men de smaker utrolig
godt bokstavelig talt. Jeg har ikke funnet stedet ennå, men i fuglekassa på
veggen er det ikke for den har blåmeismor og blåmeisfar erobret. Jeg har montert
fire kameraer med bevegelsessensorer rundt omkring i hagen, så når plassen
velges ut vil jeg bli varslet med en pipelyd. Det gjelder å være raskt ute, for
det er mange som er på jakt etter påskehareegg. De er mye mer attraktive enn
måsegg, og det er sikkert fordi Macølet må kjøpes.
Da jeg var en liten gutt var det noen som forsøkte å overbevise meg om at det en
gang fantes en mann som hadde gitt oss disse påskefridagene for å huske han, men
meg lurte de aldri med disse eventyrene. Jeg visste de fridagene var til for å
lete etter påskehareegg, og at de fortellingen bare var en avledningsmanøver
fordi de ville ha påskehareeggene alene.
Selv om egg fra høna ikke gir så høye tannlegeregninger velger jeg påskehareegg
likevel. Smaken på de eggene er verdt et hull eller fem. Nå er ikke det noe
problem lenger for meg da som har kjeften full av en tann.
Den største forskjellen på kristendommen og de fleste andre religioner er at de
andre religionene faster under høytidene, mens kristne eter seg gjennom dem. Det
er kanskje ikke så pussig når påskeharen legger så gode egg, og julenissen er en
så knakende kjekk kar at han gir fra seg sokkene sine til oss.
Jeg er glad jeg har vokst opp med gode kristne verdier, og at ingen så langt har
greid å lure meg til å tro at julenissen og påskeharen ikke eksisterer.
Ha en god søkende påske.
Typisk norsk!
Før i ordentlig gamle dager da lyspæra ennå ikke var oppfunnet og utedassen var
samlingspunktet for hele familien var det fint å være barn. Selv om standarden
på de elektroniske duppedittene ikke var helt optimale, så kunne vi i hvert fall
gå ut å leke. Og, vi fikk lov til det. Foreldrene våre ville helst ikke se oss
fra vi gikk til skolen til barnetimen for de minste begynte på radioen ved 18.30
tiden på kvelden. Vi behøvde ikke mase oss til å gå ut til venner, eller om å
dra hjem til en venn. Det var jo selvfølgelig litt enklere den gang da, for vi
hadde jo lært å gå.
På skolen var det læreren som bestemte, og vi fikk aldri lov til å medbestemme
der nei. Det var foreldremøte en gang i året, og hadde vi gjort noe galt i den
perioden fikk vi straff. Tømme utedassen for eksempel kunne være en passende
straff. Vi måtte pugge det vi skulle lære, og ramse det opp utenat. Selv om vi
ikke forsto en dritt av hva vi sa, kunne vi det. Det som er pussig er at vi ennå
får aha opplevelser av det vi lærte. Det beste med skolen den gang var at vi
fikk masse ros for arbeidet vi hadde gjort. Selv om alt ikke var like bra, fikk
vi skryt av at vi hadde jobbet med saken. Ikke med et tall fra 1 - 6, men med en
nøye tilført tekst med rød penn på arket vi hadde levert. Det ble rett og
slett satt pris på arbeidet som ble gjort. Og hadde hele klassen arbeidet bra
fikk vi lov til å gå ut å slå ball en hel time.
Å gå ut å slå ball en hel time i dag ville være galskap. Elevene hadde ikke bare
mistet en dyrbar undervisningstime, men de ville hatt det gøy og laget støy for
alle de som har kjøpt hus og leiligheter på steder der det ikke skal være barn
som åpner munnen. Tenk da, barn som leker ute og lager støy i nabolaget. Hvor
skal det ende? Nå må vi som har barn forstå en gang for alle at ballbinger,
lekeplasser, skoler og lignende galskap må plasseres så langt vekk fra
bebyggelse som mulig. Helst langt inne i en skog, eller på en øde øy så langt
vekk at de ikke blir til hinder for de mer siviliserte. Jeg er ganske så sikker
på at det er de samme siviliserte som pakker inn dritten til bikkja og kaster
posen med innholdet tilbake på plassen bikkja dreit. Kanskje ballbingene i
framtiden kan fungere som luftegårder for de hundene og eieren deres. Da kan de
henge disse drittposene opp på gjerdene rundt ballbingen slik at de kan spare
dritten enda lenger. Ja, for det må jo handle om å spare på den lengst mulig.
Hadde dritten ligget igjen på naturlig måte hadde en av oss som ikke har bikkje
tråkket i salaten og smurt den godt ut over, og dritten ville blitt borte i
løpet av kort tid.
Nei, få bort disse ballbingene og la oss samle på dritten. Og for Guds skyld;
ikke la ungene få lov til å komme ut å ha det gøy.
Skole og idrett; en og samme ting!
Pallplassering innen idrett har lenge vært det idrettsutøvere har strebet for å
oppnå. Å være en av de tre beste. Alle de andre som er med betaler for at de tre
beste skal få best mulige premier, og gi økonomi til noen mennesker som skal
bestemme hvordan idretten skal utøves.
Skolen ser nå ut til å synes denne modellen er så god at den innføres i stadig
høyere grad. De to - tre elevene som skårer høyest på nasjonale prøver blir
premiert, mens de andre får den gleden å delta.
Drit i all forskning og la oss slå et slag for individualisme og materielle
goder, eller kynisme som det også kalles. Personalet på NAV slipper i hvert fall
å være bekymret for arbeidsplassene sine i framtiden. Den neste enkle løsningen
vil nok være å bruke svenskemodellen for å løse avhoppingsproblemet i
videregående. La elevene få strykkarakterer allerede i ungdomskolen, og vips så
er problemet borte. Eller som i arbeidslivet; en sluttpakke til de svakeste
elevene ved utgangen av ungdomskolen. Finnes det ikke en eller annen bortgjemt
øy i dette konkeriket hvor vi kan få gjemt bort disse slabbedaskene som ikke
presterer i skolen en gang for alle? Et sted vi kan plassere de elevene som kan,
men ikke vil, og de elevene som vil, men ikke kan. Da hadde det muligens vært så
mye penger igjen på skolene at man kunne premiert alle de resterende som blir
igjen i skolen.
Et lite motstykke er hentet fra Ole Paus' "Slektens sang"; "Den man elsker
tukter man med husarrest og brød og vann ....Hardt arbeide adler mannen, onani
går på forstanden løs.
Hold ut og lykke til."
Strøm!
Ta en titt på
dette bildet og se hvordan det kunne ha vært i Hardanger.
Hvis det er noen som tror at det kan føres trådløs strøm rundt om i landet har
de helt rett. Det er nemlig gjort forsøk på det, men da tenker jeg pipa ville
fått en helt annen låt. Vi klager og syter allerede i dag over alt det trådløse
som allerede eksisterer, og hvor "fali" det kan være. Og ikke minst, vi skjønner
ikke hvordan de får det til, og da blir det skummelt da!
Vi blir syke av å ringe i mobiltelefoner, og vi blir syke av å se på
kraftlinjer. Vi blir jo syke av det meste i dag. Alt det vi ikke daua av før,
dauer vi av i dag (hvis vi ser bort fra svartedauden da).
Den beste måten å løse kraftutbyggingen på i dette landet er å legge
kraftlinjene i tunneler. Det blir nok noe dyrere, men alle de pengene som ikke
blir brukt på skoler, eldreomsorg, osv. kunne bli brukt til tunnelbygging. Eller
kanskje droppet VM i Oslo og brukt to milliarder på tunnelbyggingen. Burde bli
et par meter tunnel av det. Og, bruken av tunnelene i ettertid kunne ingen klage
over.
Nå er heldigvis VM 2011 over, så da kan vi begynne å konsentrere oss om de
viktige tingene igjen. Som f.eks. å syte over alt vi kan bli syke av, og lenke
oss fast til monstermastene som allerede er bestemt hvor skal plasseres. Det er
skikkelig god bruk av tid.
Begynner å tro at arbeidsledigheten er langt høyere i det landet her enn hva
tallene viser. Noen må i hvert fall ha utrolig god tid.
Vi får håpe våren blir varm så mastene kommer raskt på plass, så sytingen over
strømleveringen i alle fall kan stoppe. Det eneste som står igjen da er sytingen
over de høye strømprisene, og hvis noen tror de vil blir rimeligere tar de
grundig feil takket være monstermasterutbyggingen.
Vi får glede oss til neste vinter når magasinene igjen er fulle (det var kanskje
en dårlig vits, men likevel).
Sport
At det å holde seg i form er viktig er noe bortimot alle vet, men
viktighetsgraden kan variere hos den enkelte. Noen driver det så langt at mange
kaller det vanvittig, mens andre tar det å snu seg i sofaen som en form for
trim. VM på ski er i gang i disse dager, og det er nok noen der som driver det
rimelig langt for å holde formen. Vi hører om begreper som høydetrening, trener
så de spyr, taktikktrening, styrketrening, motivasjonstrening, spensttrening,
intervalltrening og doping. Hva betyr egentlig alt dette? For oss sofatrimere
betyr det følgende:
Når vi sofatrimere hører andre trimere snakke om disse sakene tenker vi:
Hjertet skal slå X antall slag i løpet av et menneskeliv. Jeg
tror på en jevn hjerterytme gjennom hele livet, og ikke intervallrytme. I løpet
av et liv vil gjennomsnittet av de begge helt sikkert bli like. Vi hører også at
stress er farlig og kan medføre bl.a. hjerteinfarkt, og det er få av de som
stiller til start i VM som ikke er utsatt for stress.
Heng heller en 50 tommers tv på veggen, sett deg godt tilbakelent i sofaen, åpne
en øl, og nyt seansen fra sofakroken. Da vil du garantert være i form til å
utføre de oppgavene samfunnet krever av deg på mandag, og forhåpentligvis resten
av uken.
Men husk; en øl, ikke ti.
Kos dere mens dere kan, i morgen kan det være for sent.
Oooooops!
Flyktningspolitikken i Norge når stadig nye høyder. De menneskene som gjør noe
med livet sitt, og som kan bidra med noe i fedrelandet vårt sender vi hjem
igjen.
De av oss som ikke lenger forstår etikk, moral og medmenneskelighet forstår ikke
helt hva skjer, men det skal vi helt sikkert heller ikke gjøre.
Det de fleste av oss må forstå er; har'u vært i landet vårt ulovlig i 10 år,
fått deg universitetsutdanning, lært deg flytende norsk, og i tillegg gitt ut
bøker på norsk, er'e på tide å komma seg hjem igjen. Da har'u rett og slett
blitt for god til å være norsk.
En vits;
En norsk bonde med gård i nærheten av svenskegrensen er ute og sjekker områdene
sine. Da oppdager han en av sine flinkeste arbeidere som sitter på huk ved en
dam i nærheten og slurper i seg vann med den ene handa. Bonden roper mot mannen
at han ikke må drikke det vannet fordi det kan være giftig. Mannen heiser hodet
og sier; "Vad är det ni säger?". Bonden ser på han og roper tilbake; "Jeg sa at
du må bruke begge henda når du drikker!"
Pels til glede og irritasjon
Helt siden menneske greide å fange dyr har menneske brukt dyreskinn for å varme
kroppen. I dag mener noen at det er bedre om barnearbeidere i u-land lager klær
som vi i vesten kan ha på de forfrosne kroppene våre. Forskjellen fra
neandertalertiden og i dag er at den gang het det dyreskinn, mens det i dag
heter pels. Det er selvfølgelig noen andre mindre forskjeller også, slik som
revirområdene til dyrene den gang og i dag. Det tok sikkert litt lenger tid å
fange en rev i gamle dager, enn å stikke handa ned i et bur hvor reven har grodd
fast i sideveggene på nettingburet. Saken er at man er langt mer sikker på et
flott produkt fra rev i bur enn frittgående rev. En annen viktig årsak til at
frittgående rovdyr ikke burde eksistere at at vi stort sett deler samme matfat,
og jo flere rovdyr gir mindre mat til oss som har skjønt poenget med å leve.
"Men mat ska'rem ha" snakkesynger Ole Paus i låta "Alt var mye bedre under
krigen" (bare så det er sagt; var det ikke det altså). Kuer på bås er dyr i
fangenskap på samme måte som rev, men å gå med ei kulue gir på en måte ikke
samme status. Det er heller ikke helt det samme å legge ei ku rundt skuldrene
liksom, men kjøttet er brukelig til mye i motsetning til rev. Davy Crocket
brukte lue av pels. Ikke rev, for den var sikkert ikke renslig nok.
Mange velger kunstskinn i stedet for ekte skinn (eller pels om man vil).
Problemet med det er at kunst er ettertraktet tjuvgods, så i lengden vil det
være lurt å velge ekte vare.
Et annet ord i denne sammenhengen er utstoppede dyr. Utstoppet? Er ikke de dyra
innstappet med et eller annet? Og i tillegg helt ubrukelig til noe som helst.
Bare står der til spott og spe fordi det ikke greide å løpe fort nok. Enda de
aller fleste dyr løper fortere enn oss mennesker. Nå er vi mennesker langt
flinkere til å holde oss i form pga Darwins utsagn "survival of the fitnes", så
det er vel en sammenheng.
"Mandagsbiler" er farlige!
En svenskiraker bosatt i Luton i England var så forbannet på den lille hvite
bilen sin at han rett og slett sprengte hele dritten i lufta midt i Stockholm.
Valget av tid og sted var nok bare for å understreke hvor sint han var på den
lille hvite drittbilen, for ellers hadde han vel ikke dratt den med seg helt fra
England til Stockholm.
Nå vet jo de fleste av oss at barns lek med fyrstikker koster staten flere
millioner fyrstikker i året, så vi lærer barna våre at den slags driver vi ikke
med. Og, i hvert fall ikke hvis bestefaren din er en stokk. Nå er jo verden slik
at hvis man sier "ikke rør", eller "ikke trykk på den knappen", så bare må noen
røre, eller trykke på knappen. Mannen som sprengte bilen sin i filler var
tydeligvis en av dem. Han hadde hamstret krutt, slik at han hadde nok til neste
bil også hvis heller ikke den virket som den skulle. Uflaks gjorde sitt til i
hans tilfelle at noe av kruttet var mer følsomt enn resten, så han rakk ikke
kjøpe flere biler. Kanskje like greit det da. Det er jo rimelig dårlig reklame
for bilprodusentene at folk blir så forbannet irriterte på produktene deres at
de sprenger dem i filler, men likevel såpass ærlig gjort at han ikke prøvde å
selge dritten til andre. Det kan jo være slik at det var sprengstoff i sekken,
og ikke ei katte når han kjøpte den bilen.
Det som er litt ekkelt å tenke på, er at det finnes så mange andre irriterte
trafikanter der ute. Slike mennesker som prøver å blåse bilen din over krysset
med hornet, hvis du har vært uheldig å kvele den i oppstarten ut av krysset.
Virker ikke som de har sett ulven som forsøker å blåse overende huset til
grisene. Det gikk svært dårlig det også. Tenk hvis hornet på de bilene begynner
å fuske? Da er det bare å være rask med nøkkelen, ellers kan det smelle før man
vet ordet av det.
Heldigvis var ikke julenissen i nærheten når det smalt, så det er fremdeles håp
om et besøk av han denne julen også (hvis det ikke er en "mandagsRudolf" han har
fått tak dette året da).
Klimakvoter!
En klimakvote er 1 tonn CO2. Det vil si at man kan kjøpe seg rett til
å slippe ut 1 tonn CO2, som tilsvarer et forbruk av bensin for rundt
kr. 500,-. Det vil si at man må kjøpe mange kvoter for et års bilkjøring.
Har du problemer med kreativiteten av julegaveinnkjøp er dette løsningen. Gi
bort en klimakvote i julegave. Det trenger jo alle, for det er jo ikke bare
bilkjøring som gir karbondioksidutslipp. Fyrer du med strøm må Norge importere
elektrisitet fra land som har kullkraftverk, fyrer du med ved gir det direkte
utslipp fra pipa, og fyrer du med olje brenner du fossilt brensel. Man slipper
ikke unna uansett hva du varmer opp huset med. Man kan spare miljøet med nye
innretninger som varmepumper, vannbåren varme, ovner som utnytter gassene bedre,
osv, men det gir uansett et utslipp av karbondioksid.
Så klimakvoter er løsningen. Da støtter du samtidig mange andre som har det
dårligere enn oss selv i tillegg, og man kan ha dobbelt så god samvittighet.
I India f.eks. får de fattige bøndene litt betalt for å tråkke på et par
bambuspumpepåler for å få vann i stedet for at de skal bruke dieseldrevne
pumper. Helt genialt ikke sant. Du kan slite ut mange indiske bønder bare på en
klimakvote. Og når en utslitt indisk bonde dør av utmattelse i ung alder for å
få tak i vann til åkrene sine, blir jo det en tredje fordel med klimakvotekjøp.
Det blir mer mat til resten av befolkningen hver gang en ung utslitt indisk
bonde dør av utmattelse.
Klimakvotekjøp er like genialt som å kjøpe vann på flasker i Norge. Vi må jo
støtte de som gidder å hente is fra en isbre, smelte det, og helle det over på
flaskene. Det er rett og slett jævlig mye bryderi det, og det må de jo bli
premiert for.
Nå har jeg selv sikret meg noen år framover når det gjelder klimakvoter. Har
planta en Tujahekk rundt hele eiendommen, og i tillegg hugger jeg ikke ned
frukttrærne jeg hadde planlagt å hugge ned. Tujaene er eviggrønne og må jo ta
opp haugevis med karbondioksid. De gror jo fullstendig over hodet på meg her,
men trøsten er at jeg kan kjøre bil, snøfreser, gressklipper, motorsykkel,
kantklipper, løvblåser, osv, så mye jeg orker.
Jeg har sendt inn forslag til Regjeringen om at det er på tide at de baker inn
en avgift i bensinprisen som kan gå til klimakvoter for alle de som ikke har
Tujahekker rundt hele tomta si. Dermed vil mange bare måtte betale sin del av
kaka. Alle som bor i leiligheter, eldre som ikke orker å klippe hekker, eller om
noen bare bruker buss eller tog, osv. Kanskje vi til og med kan skyve litt
ekstra opp til Midt-Norge slik at de kan få andre saker å klage over enn bare
strømpriser. De må jo forstå det at skal vi her sør ha det godt må noen betale
for det. Det blir som alle de andre landa vi plager rundt om i verden det. Det
er ikke vår feil at de velger å bo på steder som vi må utnytte for å ha det bra.
Jeg har forresten litt mer plass i hagen min, så send meg et par tusen kroner så
planter jeg gjerne et tre ekstra i hagen. Jeg sender bilde når jobben er gjort,
og du kan rense samvittigheten din en smule.
Løp og kjøp nå, for det er begrenset plass.
Kulde, snø og salt!
Jippi, snøen har kommet. Det hvite pulveret som bare skaper bryderi har endelig
kommet, og allerede i november. Kanskje det betyr at våren kommer tidligere
neste år, f.eks. i januar. Kanskje NM på ski i Holmenkollen står i fare for å
smelte bort. Den som lever får se!
Nok en gang blir Ola Nordmann tatt på sengen når det blir kaldt og glatt.
Vedprodusentene river seg i håret over at de ikke fikk ferdig mer ved, for nå
hadde kronene strømmet inn. Og strømprodusentene som det ser ut til bare henter
vannkraft fra Dødehavet smeller prisene i været. Det er ikke lurt å drive med
vannkraft i et hav som synker med bortimot en meter pr. år. Bedre å hente ut
saltet som blir igjen der da muligens. Nå ropes det et varsko om eksistensen av
Dødehavet. Det har sunket med 15 meter på 15 år. Vi får håpe noen roper varsko
noe tidligere hvis Farrisvannet begynner å synke med tilsvarende hastighet. 15
meter mindre vannstand gir langgrunne vann. Tenk Skjellvika med 15 meter mindre
vannstand. Der må man allerede vasse en kilometer for å bli våt på knærne. 15
meter mindre vannstand ville gitt et utrolig dårlig grunnlag for båttrafikken
mellom Sandefjord og Strømstad. Der vi for en 30 års tid tilbake sto på skøyter
og sparkstøtting, kunne vi nå langt tørrskodd da.
Nå heter det seg at Palestina og Israel må til forhandlingsbordet igjen. Ikke
for å forhandle om fred og menneskerettigheter, men om å spare Dødehavet.
De har ført så mye vann vekk fra de naturlige kildene til tilsig til Dødehavet,
så de nå må prate om hvordan de skal løse dette problemet. Skulle gjerne vært ei
flue på veggen når de diskusjonene foregikk. Når de ikke klarer å finne ut av
hvem som skal ha svære landområder av hvem, og hvem som skal bygge hvor, og hvem
som har rett til skyte hvem, hvordan skal de da bli enige om hvilke bekker som
skal renne hvor?
Løsningen må være at enkelte Vestfoldkommuner sparer ytterligere 150000 kroner
også til neste år ved å la rullestolbrukere og gamle snø inne, slik at vi
kan få sendt noe millioner til Dødehavets unnsetning. Skal vi strø salt i
sårene, får vi gni det skikkelig inn. Det burde være nok av salt å ta av etter
15 meter mindre vannstand rundt Dødehavet. Håpet får være at det blir mer
Dødehavsalt på veiene nå når vintrene har innhentet oss igjen.
Forunderlige greier
For en tid tilbake, den gang elektrisiteten ble funnet opp, og mobiltelefonen
fremdeles veide rundt 25 kg, visste vi på en måte hva vi kjøpte, og det var få
overraskelser på bokutgivelsessiden. I dag er det helt annerledes. Vi blir
sjokkerte over stadig nye bøker med innhold som er fulle av overraskelser, og av
forfattere som ikke klarer å tie om hva de selv har opplevd. De må bare få sagt
det, og vi må bare få høre eller lese det. Når man tror det siste ord endelig er
sagt, dukker det stadig opp flere. Først kom Det Gamle Testamentet, så Det Nye
Testamentet, og nå endelig Geliustestamentet. Og, det vil sikkert komme flere
testamenter bare alle de andre prestene her i landet får trykket sine siste
betroelser etter hvert.
Per Inge "The Clown" Torkelsen sa vel det som er verdt å si om saken i
Norgesglasset 26.10.2010 (klikk på bildet).
Vi har i mange år gått og lurt på hva som finnes i maten vi spiser, og vi har
etter hvert fått inntrykk av at de fleste matvarer enten er genmanipulerte,
eller inneholder like mange e-stoffer som det er bokstaver i alfabetet. Vi
behøver egentlig ikke undre oss over at vi blir sjuke, og legene sitter med
fasiten bare de får vite hva vi har kjørt i oss.
Det siste nye er fisk i fisk, og kjøtt i kjøtt. De fleste av oss skjønner ikke
et plukk av hva fisk i fisk er, men det er garantert dyrere enn bare fisk.
Dobbelt så mye fisk, som fisk i fisk blir, er det naturlig at det blir bortimot
dobbelt så dyrt. Hvordan dette gjøres i praksis blir bare spekulasjoner, men de
fleste av oss som har fisket, vet at fisk spiser fisk. Og det blir jo fisk i
fisk. Men kuer som spiser kuer!? Eller hvis det er et blandingsprodukt; kuer som
spiser gris, eller omvendt. Jeg er så utrolig glad jeg ikke er bonde i dag.
Fugl i fugl må være at du får høna servert med eggerøre inni. Vi kan kanskje
være glade for at kannibalisme ikke er vanlig lenger, for hva hadde det blitt
hvis man da fikk servert menneske i menneske? Nei, det er ikke rart vi blir
sjuke, og ikke minst blakke, når vi til stadighet blir lurt trill rundt. Og vi i
tillegg tror vi spiser sundt.
Vegetarianerne tror nok de slipper unna, men hadde jeg vært dem ville jeg ikke
vært helt skråsikker. Når man ikke ser forskjell på om det er løk eller hodekål
man skreller før det renner av øynene, eller om det er plommer eller epler vi
har kjøpt før vi tygger på dem, er det lov å være usikker.
Bon apetite.
Så overrasket vi ble!
Nå består ikke verden til jul! Norske kuler og
krutt tar livet av folk. Har vi hørt på maken!
Det var jo meningen at våres produserte våpen
bare skulle brukes i fredstid, også er det noen
som som bryter dette. Det er rett og slett helt
fullstendig uhørt. Jeg har i hele mitt liv trodd
at verden var et trygt sted å leve, men nå har
tvilen innhentet meg. Jeg skrev en tekst en gang
hvor noe av teksten lød slik:
"Så får vi høre det, det sitter en sjef et sted
som vil erobre mere land
Mange millioner, går opp i eksplosjoner
mens folket trenger mat og vann"
Men det var meg svært overraskende at han kunne
bruke norske eksplosiver.
Skimmingutstyr er lovlig i Norge, men vi blir
forbannet når noen tar seg den frihet å bruke
det. Det er jo fullstendig absurd at noen engang
tenker tanken på å bruke slikt utstyr når vi har
vært så greie å la dem få lov til å ta det med
inn i landet. Det er svært overraskende at noen
kan være så slemme.
I nyhetene 29.10.2010 fikk vi høre at en lege
hadde brukt mobiltelefonen til å kontakte unge
jenter. Mobiltelefonen til slikt bruk hadde man
vel ikke kunnet tenke seg i sin villeste
fantasi. Internett, ja, men mobiltelefonen. Nei,
det var godt at denne legen ble tatt, for det
var svært overraskende at dette mediet også
kunne brukes til slikt.
Har du tro nok på deg selv kan det føre til
mildere straff. I
2004 fikk en mann mindre straff etter et
voldtektsforsøk fordi han trodde han hadde en
uimotståelig penis. På grunn av sin tro
fikk han et år mildere straff, og slapp i
tillegg å betale oppreisning til offeret. Det
kan jo hende at retten var redde for at mannen
skulle misforstå ordet "oppreisning".
Overrasket? Nei egentlig ikke. Man skal ikke
dømme noen for sin overbevisning og tro.
Blir dere kåte mens dere venter på bussen, så
ikke la det gå ut over våre forfedre. Selv om vi
forventer at klienter på kirkegårdene ikke
sladrer, kan man aldri være helt sikker.
Dette fikk et par fra Sandefjord erfare i 2008.
De ble sikkert svært overrasket.
Vi får bare vente å se om vi feirer jul i år
eller ikke.
Like, eller ikke like
Integrering og
inkludering er temaer som aldri vil
ha noen ende. De kan ikke ha noen
ende, for et samfunn blir aldri helt
perfekt for alle. Det vil alltid
være noen som faller på utsiden, og
det vil alltid være noen som velger
å være på utsiden. I Norge tror noen
at alle er like, og hvis noen ikke
er like skal de bli like. Alle skal
passe inn i det samme nøkkelhullet
enten man liker det eller ikke. Det
var et eller annet med noe om
urbefolkninger jeg lærte om på
skolen...nei jeg husker ikke.
Det starter allerede når vi er små.
På grunn av at samfunnet er lagt opp
slik at man bortimot er helt
avhengig av to inntekter, blir vi
dyttet inn i barnehager i rimelig
ung alder. Det er i utgangspunktet
ikke noe galt å være i barnehagen,
men det hadde kanskje vært greit å
være stueren før man ble plassert
der. At dritt i bleia ikke sømmer
seg!
Etter barnehagen bærer det rett inn
i skolen. Fra man er rundt 6 år skal man lære hvordan man må oppføre seg i et
samfunn. Der sitter det da småtasser med opptil flere maurtuer i rumpa, og skal
forsøke å få med seg det meste av det som blir sagt av den voksne. Og, mister
man kontrollen over maurtuene må dette undersøkes. Diagnoser med alle bokstavene
i alfabetet stilles opp på rad og rekke, og tiltak som skal dempe maurene i
tuene settes i gang. Det er nemlig ikke plass til både individet og maurene i
nøkkelhullet. Har man endelig blitt
kvitt maurene og kommet seg gjennom
nøkkelhullet og inn på andre siden
av døra, og man har vært litt
uheldig og dratt med seg en
maur som begynner å bygge ny tue
der, ja da ligger man skikkelig
dårlig an.
Har det slått noen at jo større en
skole er, desto lettere er det å
gjemme seg bort? Desto flere
resurser må til for å finne de som
gjemmer seg! Dette burde ikke være
vanskelig matematikk, eller? Hvor mange
ganger har ikke store bedrifter hatt
den erfaringen, at noen bare flyr
rundt og ser ut som de gjør noe?
Er det så mulig å temme en maur? Ja
det er mulig, men det umulige tar
litt lenger tid, og det koster penger. Men, så lenge det virker som det er langt
rimeligere å vente til det er
for sent, er det bedre å vente. Det
er faktisk ikke alltid sant at den som venter, venter på noe godt. Det er rart,
men det kan slå begge veier.
Kanskje det kort og godt trengs flere
alternativer? Kan det være slik at
jo raskere vi innser at vi IKKE er like, desto billigere vil det bli?
Problemet er muligens at noen må
tørre å prøve noe nytt, og da vil mange normer og tradisjoner berøres.
Ludvig i Flåklypa hadde nok sagt; "Det er fali det?"
Alternative perspektiver
For lenge siden, rundt den tiden lyspæren ble oppfunnet og jeg var en liten
gutt, ble vi sjuke. I dag virker det som om det er farlig å bli sjuk. Hvorfor er
forkjølelse i dag mye farligere enn før? Vi hører om fugleinfluensa,
svineinfluensa, flue-, klegg-, og knottinfluensa, og ikke minst den mer
beryktede svimeinfluensaen. I løpet av kort tid bugnet det av rumpesprit på de
fleste toaletter, skoler, eldresenter og barnehager, men så viser det seg
i ettertid at det mest sannsynlig var helt bortkastet å kaste bort så
mange dyre edle dråper på håndvask. Det har vist seg at luften vi puster inn er
en langt farligere smittekilde enn hendene. Konklusjonen blir jo at spriten må
brukes til det den er laget for; oralt inntak. Hadde alle tyllet i seg nok sprit
ville luften rundt oss bli langt renere.
Det er sikkert slik det blir tenkt i mange andre tilfeller. Ballbinger som lager
for mye støy i nabolaget, eller steder hvor ungdommen kan utfolde seg på
ettermiddag/kveldstid for eksempel. Tenk på alt det positive disse ungdommene
kunne gjort i stedet for å bråke med en ball, eller andre aktiviteter som et
samlingssted kunne gitt dem. Henge rundt i byen, sittet inne og spilt på stille
elektroniske spill, slanget frukt og bær i hagene våre, dannet C, D og
E-gjengen, osv. Verden ville blitt som et nytt sted å bo.
La de heller drive med idrett (ikke fotball for det bråker for mye) som tennis,
turn, boksing, håndball, karate, osv. Det er jo tilgjengelig for alle som har
midler og resurser nok.
Musikk og andre arrangementer i byen etter kl. 22.00 på sommeren er jo bare helt
sjukt. Det ville føre til at alt for mange mennesker kunne finne på å ha det
hyggelig sammen. Da er det bedre å stenge alle utestedene på samme tidspunkt
slik at vi kan hygge oss sammen i taxikøen.
Røykerne går dårligere tider i møte. De må ut å røyke enten de er her eller der.
Ikke nok med at de utsetter seg selv for et skadelig stimuli, men nå skal de
utsettes for all denne influensaen også. Praktisering av håndhevelsen av at det
ikke er lov å røyke inne i sine egne hjem blir spennende å følge med på.
Røykepoliti har vært nevnt, og det vil være opp til den enkelte kommune og
iverksette de nye lovendringene. Dyneløfting er visst neste forslag det skal
lages forbud mot i følge sikre kilder. Det å utsette enkeltindivider for denne
handlingen skal visstnok være menneskerettighetsstridig, så politikerne mener
det er på høy tid med et lovforslag angående denne handlingen.
Nå går vi heldigvis en nydelig årstid i møte. En aldri så liten høst nå, så er
kong vinter her. Nå som rumpespriten ikke lenger er brukelig på hendene er det
ikke mange som behøver å fryse til vinteren. Kulde og et høyt inntak av alkohol
er en genial kombinasjon. Drikker man seg ikke i hjel, så fryser man i hjel.
Uansett sparer man samfunnet for millioner av kroner. Og, hvis man er i en
fruktbar alder så blir det færre drittunger som kan forsøple samfunnet.
Teknologi er farlig
Rettere sagt; teknologien gjør alt farlig.
I gamle dager, da jeg var ung, var det ingen ting som var farlig. Vi satte fast
hodene mellom trappetrinnene, og når vi endelig kom løs igjen verket det i begge
ørene i flere dager. Det var ikke alltid det var trappas skyld, men verket
gjorde det etterpå. De sitter på plass ennå, men det var som regel dem det gikk
ut over når vi satte oss fast. Vi ramla av huska i barnehagen (de som var så
heldig å ha en barnehageplass da) og skrubba oss opp både her og både der, men
jaggu grodde det igjen. Det var ikke alt som grodde like pent, men det er det
ingen problemer med å få rettet på i dag. Det som ikke kan lages av plast i dag
er ikke verdt å ha.
At vi overlevde alt det rare vi puttet i munnen er jo bare et under.
Kålrabislang, gulrotslang, epleslang, pæreslang, plommeslang, morellslang, ja
alt som kunne slanges gikk rett inn i brødhullet. Det var ingen som brydde seg
om det var litt jord, stein eller små grønne dyr i det. Det eneste vi var redde
for var bærfisen. Bærfisen hadde vi respekt for. Alle som har spist en bærfis
har respekt for den. Den smaker omtrent slik som det du legger fra deg ned i et
hull med vann i, og ikke stikker hodet nedi etterpå. Frukten som ble slanget var
sikkert satt inn med DDC og dioksider, men likevel sitter jeg her og skriver
dette. Det er kanskje det som har gjort sitt til at jeg sitter her og skriver,
men det tar vi en annen gang.
I dag må man være innmari forsiktig med hva man spiser. Diabetes 1,2,3, osv,
kolesterol, hjerte- og karsykdommer, fedme, etc. lurer rundt hver eneste sving.
Til og med hunder og katter gis bort pga sykdom, men da er det mest sannsynelig
rabbies det er snakk om. Det står stadig i avisa i hvert fall, at de skal gis
bort pga sykdom. Før i tida var ikke alle disse sykdommene så farlige. Hørte
aldri noen prate om alle diabetesene de hadde, eller at vi bare kunne spise egg
fordi det kolesterolet ikke var farlig. Sjeldent å høre om fedme også, men det
var sikkert fordi ingen hadde råd til å bli feite. Vi måtte jo dele maten med en
skokk av brødre og søstre.
Alle ble brune om sommeren før. Da var hullet i ozonlaget ikke oppdaget ennå.
Det var først når han Nansen absolutt måtte ta en tur inn i isødet at noen så at
verdensrommet bare var et sort rom. De så rett ut i verdensrommet. Hvis man kan
se rett ut i verdensrommet er det noe som er fryktelig galt. I dag smører vi oss
inn med solfaktor 50+ for å unngå de livsfarlige strålene som nå bare renner
rett inn til oss. Blir ikke brun av solfaktor 50+. Da må man være ute i sola 50
ganger lenger for å oppnå samme effekt som uten solkrem. Det er ikke mange
stedene i landet vårt som har sol 50 timer i døgnet.
Nei, det var bedre før. Det var ingen som maste om sukkerinntak, rusproblemer,
familietragedier, skolegang, osv. Alt gikk liksom av seg selv. Ingen som lettet
på sløret da nei. Det som foregikk innenfor husets fire vegger var det ingen
utenfor som hadde noe med. Og vips, så var problemene løst.
Kanskje vi en gang i fremtiden, når teknologien har kommet enda lenger, finner
ut at det teknologien i dag finner ut ikke stemte. Kanskje gulrøtter med litt
jord på, kålrabi med litt jord på, og noen små grønne larver bare er sunt
likevel.
La oss få tilbake asbesten og alle løsemidlene slik at håndverkerne kan få gjort
jobbene sine på en skikkelig måte igjen. Blir ikke rein på henda av
sitrusfrukter.
Endelig er VM i fotball over
Spania vant. Juksemaker pipelort. Det finnes få idretter (utenom sykling) hvor
juks bortimot er lovlig. Men, det er vel det fotballelskere elsker å se. Hvem
som kan jukse mest mulig i løpet av 90 minutter. Det skal i hvert fall bli
deilig å kunne se andre programmer på tv'en igjen. Med og uten juks.
I Sandefjord har det blitt rigget til en fotballbane nede i byen hvor hvem som
helst skulle få anledning til å spille fotball. Meningen var nok at dette skulle
være gøy, men slikt mener tydeligvis noen voksne at bare er tull og tøys. De
jager bort barna som spiller der til fordel for seg selv. De mener tydelig selv
at de spiller både mer seriøst og bedre fotball enn den noe yngre garden. Det
gjør de helt sikkert også, men å ha det gøy da gitt. Det gå'kke an. Og i hvert
fall ikke for unger. De blir jaget vekk fra ballbinger (som også tydeligvis var
meningen for de noe yngre), og de legger ned aktivitetssteder hvor ungdom kan
samles. For å kunne ha det gøy kan vi ikke tillate dem. Det er bedre å se dem
reke gatelangs og la ordensmakten ta seg av dem. Da slipper vi det til og med
selv.
Unger er som måker; jævlig irriterende (for noen)
Fotball
VM er i full gang, og det er kommentarene fra
reportere, supportere, managere, spillere, han
som eide båten, han som ikke eide båten, og meg.
Fotball er ikke idrett lenger, men rein idioti
fra ende til annen.
De 22 svette mannfolka som prøver etter beste
evne å putte ballen inn i et bur som er like
stort som en låvevegg og ikke klarer det, har en
uendelig mengde unnskyldninger på lager om
hvorfor de ikke klarer å treffe en låvevegg fra
innsiden. Det umulige har blitt mulig. Spillerne
synes tydeligvis synd på hverandre for at de er
så svette, for de driver hele tiden å drar
klærne av hverandre. Når kampen er over bytter
de svetten med hverandre. Det er mulig andre
idrettsutøvere også bytter svette seg i mellom,
men de gjør det i hvert fall i smug.
Når de gule og røde kortene dukker opp har ikke
dommerne forstått hva dømming er til for virker
det som spillerne mener. Bortimot hver eneste
gang er det ville protester, for dommerne har
selvsagt tatt feil. Om de sparker beina vekk
under en motspiller, eller setter knottene midt
i trynet på en motspiller, er det fordi de bare
gjør jobben sin. Dette bør en dommer forstå.
Hva finnes i de små flaskene som legene sprayer
på spillerne etter det som synes for oss andre
som en uopprettelig skade? Spillerne ligger til
tider livløse på banen, men et par dusj fra
denne flasken gjør underverker. Da spretter de
opp, hinker et par ustøe skritt som et nyfødt
føll, og så er de i orden igjen. Må være
snåsamannen på boks.
Når ballen endelig treffer det gedigne målet er
det aldri keeperens skyld at den går inn. Da er
det enten dårlig forsvarsarbeid, feil sprett i
ballen, dommeren som tok feil avgjørelse, og
andre helt idiotiske grunner for at ballen traff
mål. Vi som ikke har særlig god greie på fotball
tror jo bare at det må være han som sparket til
ballen sin skyld.
Nei som sagt tidligere i et helt annet medie; "don't
let your babies grow up to be....
Ord og uttrykk
"Jævla hæstkuk", "javla pingle", "jævla fitte" er ulovlige uttrykk i Norge.
Dette vet tidligere straffedømte som har brukt disse uttrykkene i forskjellige
sammenhenger. "Jævla hæstkuk" og "jævla pingle" ble brukt mot
polititjenestemenn, og "jævla fitte" mot en kvinnelig ansatt ved et
sosialkontor. Alle tre ble bøtelagt. Prisene å betale for å bruke slike uttrykk
ligger nå på ca. kr. 1500,- for "jævla fitte, og kr. 4000,- for "jævla hæstkuk"
og "jævla pingle" i følge
nettavisen.
Har man derimot tittelen "mulla" (herre på arabisk) kan man si akkurat hva man
vil uten særlig store konsekvenser. Det holder ikke om man er en helt alminnelig
herre, for alle de tre første kommenterte uttrykkene beviser det, men med
"mulla" kan man rett og slett drite i alle mellomledd og si hva man vil til
toppeliten i Norge. Ber man for eksempel en som har tittelen
"mulla" om å
reise dit pepper'n gror, kan han bare si at "da dør du". "Må jeg reise dit
pepper'n gror vil noen komme å ta deg". Siden alt skjer i Norge vil det si at
"fitte", "hæstkuk" og "pingle" er ulovlig, men enn så lenge er å true noen på
livet "noen ganger helt ålreit".
Men heldigvis har Petter Stordalen giftet seg, og den svenske kongefamilien er
også i gang med giftemål, så slike tomme trusler kommer i andre rekke. I tillegg
er det fotball-VM, og det er begrenset hva den fjerde statsmakten kan få plass
til i sine aviser og sendinger. Det er noen som hevder at blogging er den femte
statsmakten, spesielt i USA, og man skal kanskje ikke se bort fra at "mulla"
blir den sjette.
Sommer'n er her!
Endelig sommer, og for oss som jobber noe mer
enn andre kan snart avspasere våre sårt
opparbeidede sommerdager. Sommer er nå å dra det
litt vel langt i et land som Norge da. I
realiteten er det vel egentlig bare tre årstider
man snakker om; vår, høst og vinter, for
sommerdagene kan man telle på en hånd. Når det i
løpet av et døgn ikke har vært under 20 grader
celsius kalles det tropenetter, men egentlig er
det da det er sommer. Som regel kryper gradene
under 20 tallet rimelig raskt i løpet av kvelden
de aller fleste dagene i løpet av det vi kaller
sommer. Men likevel, det er absolutt den
deiligste tiden i løpet av året. Hvis man da
ikke er viking da. Da har man fått i seg for mye
sopp og mjød, og synes den kalde årstiden er
helt ålreit. Bade i hardt vann, kle seg slik at
man ikke rekker å gå på do før man får alt av
seg igjen, osv. Liker man det må man være
påvirket av et eller annet kunstig stimuli.
Det som er synd i dag er at det finnes så mye
galskap som gjør forskjellige ting kaldt som
egentlig skulle vært varmt. Biler for eksempel.
Klimaanlegg og aircondition ødelegger moroa med
å kjøre bil. Gleden på en varm sommerdag skal
være å svi ballene av seg når man setter seg i
bilsetet, og svette ordentlig ut gjennom hele
kjøreturen. Bilprodusentene har greid å ødelegge
denne gleden. Det skal ikke være komfortabelt å
kjøre bil. Det gjør bilkjøring til en
risikosport. Hadde det vært smertefullt å kjøre
bil ville trafikkskadene helt sikkert gått ned.
Det mest artige om sommeren er sportsnyhetene.
Da dukker dopingskandalene innen sykkelsporten
opp tett som hagel. Og jeg forstår godt at de
doper seg. Skal man holde ut mer enn fem
minutter på de moderne sykkelsetene må man ha
lokalbedøvelse både her og både der. En
sykkeltur til jobben betyr en busstur hjem. Da
må man ta bussen til jobben dagen etter, og
prøve ut om man er klar for nye smerter før
dagen er omme. Da er det greit og ikke ha bilen
med seg, for å sette seg inn i et skikkelig
oppvarmet bilsete etter en sykkeltur unner jeg
ikke min verste fiende.
Fotball VM er straks i gang på alle 476
tv-kanalene. Det er gledelig. Men, er det fair
play at det skal foregå i Afrika? Tenker da på
engelskmennene som må kle seg som vikingene
gjorde om vinteren for ikke å bli solbrente. Det
er ikke særlig behagelig å spille fotball med
forbrenningsskader på leggene. Det man kan
spørre seg om er om det strengt tatt er
nødvendig å sende samme fotballkampen i så mange
kanaler. Det burde jo holdt om en av kanalene
sendte kampen, slik at andre også kunne sette
seg ned foran tv-skjermen de neste fjorten
dagene. Nå holder jeg heldigvis på å male huset,
så da kan jeg sitte å se på at malingene tørker
i stedet. Da skjer det i hvert fall noe i
motsetning til på en fotballkamp.
En mann fra Snåsa sa forøvrig at Brasil vinner
3-1 over Argentina i finalen.
Dommedag
2012 blir et dårlig år, skal vi tro skeptikerne.
Mayaindianernes kalender stopper brått i 2012,
og Nostradamus har visstnok skrevet et vers som
kan tolkes på en slik måte at 2012 ikke blir et
veldig heldig år. Et fenomen som bare skjer
hvert 260000. år er at solen vil befinne seg
midt inne i Melkeveien, skjer i 2012. Vulkaner
har blitt et hett tema, og man venter på et
utbrudd fra Yellow Stone. Jordens magnetfelter
er i ferd med å snu, og hva det medfører er det
ingen som vet. CERN er et forskningsprosjekt i
Frankrike og Sveits hvor de har laget en tunnel
som er 28 km lang, hvor de skal gjenskape Big
Bang, sorte hull, og finne ut hva som gir
materie masse.
Hvem vil vite hva som skjer når det smeller en
gang for alle? Hvem vil vite hva som skjer i de
sorte hullene? Vi snakker her om hva som skjer
når ting og tang går raskere enn 300000 km/s. I
Norge har vi lov til å kjøre i opptil 100 km/t,
så dette er egentlig helt uvesentlig forskning.
Hva som gir materie masse vet alle vi som er
uvenner med tyngdekraften alt om.
Sola skifter magnetfelt hvert 11. år, men vi
merker ikke så mye til det. Den befinner seg vel
og merke et stykke unna, men det ser ut til at
den henger med ennå likevel. Det rare med sola
er at den går opp i øst, og ned i vest enda det
er vi som går rundt.
Sola driver og roterer litt rundt omkring inne i
Melkeveien, og den har vært i sentrum før. Selv
om det er 26000 år siden den var der sist,
betyr ikke det at den ikke kjenner seg igjen.
26000 år høres utrolig mye ut, men i soleliv er
det ikke det mye.
Nostradamus har skrevet mye, og noe av det han
har skrevet kan tolkes med litt fri fantasi til
hendelser som har oppstått i etterkant. Det vil
derimot ikke si at det som står er de faktiske
hendelsene som skeptikerne vil ha det til.
Mayaindianerne er mennesker som alle andre. De
har sikkert både gode og dårlige dager som alle
oss andre. Da de lagde kalenderen sin hadde de
sikkert holdt på så lenge at de rett og slett
ikke gadd å lage kalenderen lenger enn til 2012.
De som lagde kalenderen har gått bort til de
evige jaktmarker for lenge siden, og det er
ganske enkelt ingen andre som har tatt bryderiet
med å videreføre den. Med dagens teknologi
behøves ikke analoge kalendere lenger.
Når Yellow Stone våkner til liv blir det andre
boller. Da blir ikke atombombeoppfinnelsen mye
verdt. Behovet for at den bør våkne er jo til
stede. Isen smelter på alle hold, og vannstanden
vil overgå vår villeste fantasi hvis alt
smelter. Et utbrudd vil mørkelegge store deler
av himmelen og kanskje danne en ny istid, og
jorden vil muligens atter igjen komme i en slags
normaltilstand. Det som er sikkert er at en
eller annen minister av et eller annet slag vil
få så hatten passer hvis den går i luften. Når
den lille fisen på Island kunne skape så mange
problemer behøver man vel ikke være forsker for
å forstå konsekvensene av et gigantutbrudd.
Muligens lurt å vente noen år med å gjøre
statskupp til man ser hvor det lønner seg å
starte.
| A(l)skens unnskyldninger
Etter en lengre tids pause er nå
flytrafikken endelig bortimot i rute igjen. Den har jo aldri vært helt i
rute, men den er snart der den var før det smalt på Island. Det som er litt
snodig med køer er hvilken kø man står i. Skal vi ut å fly kan vi stå i kø i
timevis uten at vi så mye som tenker på å klage, fordi sikkerheten må jo
komme i første rekke. Skal vi derimot ut å kjøre tog er vi ikke sene om å
begynne sytingen, for den sikkerheten er det jo ikke så farlig med. Bilkøene
vi står i til daglig har vi også begynt å godta i større grad, og det samme
når vi skal en tur på hytta på fjellet i påska, vinterferien, eller
høstferien. |
| Hvor er vi på vei?
Nå har vi tatt bort det aller siste middelet i
barneoppdragelsen; klapset/klasket. Ingenting er igjen. Det er fritt fram
for de små til å gjøre hva de vil, og vi voksne må lite på vår egen rolige
beherskede bestemte stemme at de ikke vil gjenta ugjerningen eller
galskapen. Pass bare på at du ikke snakker for hardt da dette kan føre til
mentale skader for all framtid.
|
| Endelig vår! Nå er
det vel lite sannsynlig for at vinteren kommer tilbake, og vi kan begynne å
forberede oss på sommeren. Det vil si at mange må gjøre eiendommene frie for
alt andre kan kritisere. Det må se pent og ryddig ut, og det må helst se ut
som det skjer noe nytt hele tiden. Forandring fryder.
|
| Elektronvandring for fattig og for rik! Norge er et dyrt land å drive, eller rettere sagt fyre. Vi bruker penger i hytt og gevær, sparer på kronene og øser ut millionene. Hvor skal det ende? Før da jobbet vi og betalte vår skatt med glede. I dag vil vi jobbe minst mulig, og i hvert fall ikke betale skatt. Hører vi ordene skatt, moms, gebyr, avgifter, osv., griner vi på nesen og tenker at der røyk nok en materiell gode. Vi får høre at det vil koste 800 milliarder kroner å få Norge sånn noen lunde på beina, men meg skal det pinadø ikke ramme. Det våre foreldre og besteforeldre bygde opp har vi som lever i dag brukt helt ned, men vi vil ikke være med på å fornye godene. Det vil koste for mye. Vi klager og syter over dårlige veier, dårlig togtilbud, dårlige bussforbindelser, dårlig kloakknett, osv., og vi skal helst ha alt gratis. Vi betaler gladelig kr. 20000,- for en flatskjerm, og ytterligere kr. 10000,- for et godt kanaltilbud, men bussen får være gratis. De som styrer er for så vidt ikke særlig mye bedre. I et land hvor vi bort i mot er totalt avhengige av strøm vinterstid klarer vi ikke å levere nok til alle. Det er vel ikke helt korrekt, men de kjører prisene til værs så alle bruker mindre og redder dermed leveringen. Og, når vi har betalt ræva av oss for en strøm vi må ha om vinteren, kliner de som leverer varene til med kjempebonuser til sjefer og ansatte fordi de har gått med dundrende overskudd. Dette er god praksis. Dette er invers av Robin Hood. Tar fra de som ikke har all verden, og strør det ut til noen få som har nok fra før. God politikk. Skulle gjerne hørt hva Harald Sverdrup hadde sagt om dette i sine "Øvelser i hjemmelig diskriminering" om han hadde vært i live; "jævla strømleverandører, snørrhovne drittsekker, skriver regninga med gaffel, tørker seg i ræva med overskuddet. Nei sett dem ut i kulda og la dem tørke nesene på hverandre der ute, kutt hue av dem, og sleng dem i søplesjakta hele bunten". Det er nok en gang de som har minst som blir hardest rammet. Ikke det at alle som har minst bor i midt-Norge, men på generelt grunnlag. Hvorfor kan de ikke spre denne prisen utover det ganske land slik at alle er med på å betale litt? Hvorfor kan de ikke skru opp prisene sommerstid når vi ikke er så avhengig av strømmen hvis de absolutt skal tjene så rått? Nei, la oss tenke enda mer på oss selv slik at alle kommer og bosetter seg på et og samme sted. Da blir det skikkelig gøy å feriere i Norge. Når vi raker opp for bensin et sted på Dovrefjellet og nærmeste bensinstasjon er i Oslo. Da kan vi jo sette opp haugevis av vindmøller på viddene, for da kan det vel ikke være så mange miljøvernere som slår seg i hjel i propellene når de er ute og observerer hvor lite manøvreringsdyktige fuglene egentlig er. Dette får være nok, for nå må jeg justere skyggelappene mine inn på 50 tommeren i stua.
|
| Furting Da jeg var en liten gutt, masa jeg jevnt og trutt, det var så mye jeg ville ha, men fikk jeg det nei langt i fra, er en strofe fra en sang av Øystein Sunde. Det er og også sannheten om meg selv da jeg var liten, og fikk jeg ikke det jeg maste om furtet jeg. Lenge. Jeg fikk en sånn underleppe som så ut som en hylle hvor man kunne legge fra seg ting på. Faren min sa at jeg måtte være forsiktig, eller så kom pippipen og dreit der. Da trakk jeg underleppa inn igjen, og furtet videre. Noen ganger furtet jeg så lenge at jeg til slutt ikke helt visste hva jeg furtet for. Jeg trodde furting var overordnet de små, men man lærer så lenge man lever selv om alt ikke setter seg like godt når man blir eldre. Furte betyr å surmule, eller å vise seg fornærmet over et eller annet. Vi ser fenomenet furting på tv relativt ofte i disse dager. Noen furter fordi andre ikke liker tegningene de lager, og de andre furter fordi noen lager tegningene. En helt annen side av saken er at det umulig kan være tegningen de andre surmuler over, men navnet på tegningene. Ingen hadde visst hvem karikaturen var om, hvis ikke navnet hadde stått under. Hvis navnet under hadde vært Alf-Johan hadde det vært langt færre som hadde furtet. Det er forståelig at noen vil bruke tiden sin på å tegne. Det er gøy å tegne. Jeg synes det er gøy å tegne, og jeg synes det er urettferdig at mine tegninger aldri havner på forsiden av Dagbladet. Nå navnsetter jeg ikke tegningene mine da, så det blir vanskelig å tolke om de er blasfemiske eller rasistiske, selv om jeg ikke har noen av delene i tankene når jeg tegner dem. Og, jeg vil fortsette å tegne. Selv om kreativiteten alltid kommer når jeg er på jobben. På fritiden har jeg alt for mange andre ting å gjøre, som f.eks. å furte over de store tingene i livet; at jeg ikke får se OL i HD-kvalitet. |
Pølsesjapper
Pølsemaker, pølsemaker hvor har du gjort av deg?
I dag hadde ikke Leif Juster behøvd å rope så høyt. Pølsesjappene ligger jo tett
som hagel langs veiene. Wienerpølser, ostepølser, baconpølser, grillpølser,
chilipølser og sjøpølser ligger bare å venter på en stakkar som bare trenger ei
skiltlyspære til bilen. Er man heldig får man med seg lyspæra, for det er ikke
alle pølsesjappene som har slike ting lenger. Før, i gamle dager kom det som
regel en mann ut og spurte om det var noe han kunne hjelpe til med. Fylle opp
tanken for eksempel med 98 oktan eller diesel uten at vi trengte å gå inn for så
å falle for fristelsen til å kjøpe ei viftereim i
tillegg, for pølser var ikke ikke å oppdrive på
disse stedene den gang. Mens han fylte opp tanken kunne han til
og med vaske vinduene på bilen mens vi ventet,
for den gangen var det en liten duppeditt som
holdt håndtaket på bensinpumpen inne så mannen
kunne gjøre andre oppgaver mens tanken ble fylt opp. Den slags
gamle oppfinnelser kan ikke brukes i dag ser det
ut til. I dag må vi stå og holde i pumpen til
det renner over selv, og så kan vi gå inn i
pølsesjappa og bli fristet etter på. Vi fikk til
og med hjelp til å skifte skiltlyspæra uten å spørre.
Det var jo ikke så lett å ta feil av varene heller før da, for det var som regel
som med tv-kanalene; et valg. Det var en type motorolje, en type vindusvisker,
en type hovedlyspære, osv. I dag tar det litt lenger tid å finne ut hva slags
olje man skal bruke. Mineralsk olje, syntetisk olje, delsyntetisk olje,
babyolje, soyaolje og olivenolje står side om side. Det blir muligens ikke samme
effekt om man steker mat i delsyntetisk 10/40 olje, eller er uheldig og smører
bilen med olivenolje.
Les godt på forpakningene før du skal smøre såre områder på kroppen inn med
olje. Det kan fort være rester etter Tyrannosaurus Rex du holder i hånda.
|
Straffemetoder Professor Espen Schaanning kom med forslag om pisking i stedet for fengselsstraff beskrevet i Dagbladet i januar 2010. Her er et lite historisk tilbakeblikk; I 1695 ble den siste heksebrenningen utført i Norge. Heksa som ble brent var Johanne Nilsdatter fra Kvæfjord i Troms. For å være helt sikre på at vi hadde fått has på den aller siste heksa opprettholdt vi trolldomslovene fram til 1842. Gapestokken ble sist brukt i Moss i 1840, og avskaffet 17. mai 1848 som straffemetode i Norge. Den siste henrettelsen (dødsstraffen) i Norge fant sted i 1948. Den siste loven om dødsstraff i Norge ble opphevet ved lov 8. juni 1979. Jeg har ikke klart å finne noen lov om pisking i Norge, men det blir omtalt som tortur. Det vi derimot kunne oppfordre våre fengselsfugler til er flagellasjon. Flagellanter var en religiøs bevegelse på 1200–1300-tallet der medlemmene dro omkring og pisket seg til blods for å gjøre bot. Da hadde vi til og med sluppet å betale en bøddel for arbeidet. Det er bra at noen tar et initiativ til å finne løsninger på hvordan vi skal bli kvitt fengselskøene, men jeg synes det bør være flere alternativer som f.eks. klagemottager i NSB. Nå er det jo ikke bare NSB som sliter med å få ned ventetiden for sine passasjerer. Sikkerhetstiltakene på flyplassene ser i dag ut slik en fengselskø muligens burde se ut. Taxikøene virker til tider uendelig lange, særlig i 20 minusgrader. Og, ambulansepersonellet har også fått høre at de til tider kommer for sent. Det eneste stedet køene må ha blitt kortere er i militæret. Tidligere måtte vi ha en legeerklæring så lang som en dassrull for å ha en liten mulighet for å slippe unna førstegangstjenesten. I dag virker det som om man må ha legeerklæring for å slippe inn. Nei, slipp fangene løs! Det er er snart vår.
|
| Sjuk Mediene og regjeringen krangler om vi er for syke eller ikke. Det synes jeg er litt stilig. Før i gamle dager avgjorde jeg selv om jeg var syk eller ikke, men i dag skal mediene og regjeringen bestemme det. Det vil si det var jo ikke bare jeg som var den avgjørende faktoren tidligere heller da, for legen hadde et finger med i spillet. I dag har ikke legene noe de skal si lenger angående sykdommer. Nå er det kanskje ikke så rart når det første spørsmålet som møter deg hos legen er "hva feiler det deg da?". Før var det legen som sa hva som feilte meg, men i dag er det vi som forteller legen det. Da kan det jo fort bli en feildiagnose her og der av det. Spesielt hvis en helligdag faller på en torsdag kan feildiagnosen raskt dukke opp. Jeg kjenner en som var så syk at han rakk å pusse opp hele huset sitt før han rakk å ble frisk igjen. Og det med egne hender. Når man får spørsmålet "hvor mange tredagers har du igjen i år?" kan man faktisk undre seg over moralen. Vi trenger jo de tre dagene for å finne ut hva vi skal fortelle legen når den fjerde dagen kommer, så det er vel ingen som akkurat sløser med de dagene, eller? De som går inn for at vi skal ha færre enn tre dager bør tenke seg godt om. Blir vi sjuke må vi ha tre dager + helga for å komme oss igjen. Vi er jo ikke Vår Herre heller. Hvis han trengte to dager på å komme seg, må jo alle forstå at vi minst trenger tre dager (+ helga da). Idretten og mediene må nok ta en skyld i mange av feildiagnosene. At legene glemmer sakser og andre skarpe gjenstander i kroppene våre for så være, men den dagen de må inn igjen for å hente avisa eller legejournalen får vi komme tilbake til den saken. Men idretten og mediene bør nok tenke seg om. Å legge OL-sendinger, landskamper i diverse idretter, osv. i beste arbeidstid er uheldig. Da dukker lett feildiagnosene opp. Og har vi hatt tre hele dager på å klekke ut hva vi skal fortelle legen, må noe gjøres. Nei, vi får støtte opp om regjeringen Stoltenbergs kamp. Får du svineinfluensa, kufeber, eller rare byller på kroppen så kom dere jobb. Det er langt viktigere å holde sykefraværet nede. Klin dere inn med antibac og sprit så går det nok bra til slutt! Husk at det er inni du er syk, så det med spriten er til innvortes bruk.
|
| Det kan fort gå gæli!
I sportsverdens rike forkommer ord og fraser ikke helt
slik man oppfatter de til vanlig. "Best uten ball" ville muligens passet bra
for en ishockeyspiller, eller en som driver med curling, men der det hører
hjemme er altså i fotball hvor man tenker seg at man kanskje burde være best
med ball. Nå er det mange baller i fotball da, og forskjellige
fasonger også, men å slå ballene til Flo flate var visst populært en stund.
Man kan undre seg om kona til Flo synes dette var like populært, men nå er
jo fotball noe for seg selv da.
Det
har jeg visst ymtet om tidligere ja.
|
| Klimaavtale
Endelig har verden blitt enige om en ny klimaavtale. De har brukt flere
måneder og uttallige millioner på å få i land en avtale i Danmark hvor vi
kan føle oss sikre på at verden går en sikker tid i møte i klimaspørsmålet.
Alle var enige om at det måtte gjøres noe nå for at Moder Jord ikke skulle
gå helt av skaftet, og hovedbudskapet var at fra og med nå må vi finne oss i
å fyre mindre. Avskoging må stoppes for en hver pris.
|
| Nyttårsforsetter
Vel, nå er tiden snart inne for å sette seg for høye mål i året som kommer.
Mange går rundt og grubler på hva de skal finne på nå når alle de gamle
allerede er brukt opp (de er jo ikke det for de gamle røyk jo for de fleste
før påske samme år, men det er lov å ha tro på seg selv), men de kommer helt
sikkert på noen nye forsetter som de ikke klarer å overholde til neste år
også.
|
| Nisser
Nissebegrepet er blitt utvidet de siste årene. Tidligere når jeg var
liten var det bare de røde nissene som fantes, men til gjengjeld var det
mange av dem. De var overalt og iakttok vi som var små med argusøyne. Hver
gang det nærmet seg jul ble vi små minnet om dette av de voksne. Julenissen
ser deg så oppfør deg pent, ellers blir det ikke presanger på julaften. I
dag er nissene både blå og grå i tillegg til røde, og helt sikkert gule og
grønne også. De små i dag må ha det mye verre enn da jeg var liten. Man skal
helst ikke være fargeblind i dag, for da kan det fort bli få pakker under
treet.
|
| Blir vi lurt!?
Meteorologene melder om vær og vind, men det hender
dessverre at meldingene ikke henger helt på greip. Det kan selvfølgelig
være mange årsaker til det når man tar klimaendringene i betraktning.
Alt skjer jo så fort i våre dager. I gamle dager var det vinter når det
var vinterstid, og sommer når det skulle være sommer. I dag kan vi
risikere å få alle fire årstidene i løpet av et døgn. Da må man være
rimelig rask hvis man f.eks. skal arrangere NM på ski. Da er man avhengig
av at de som stiller til start har dopet seg skikkelig så det ikke blir
noen tregheter i systemet. Det kan jo til og med hende at uttrykket
"gå på ski" blir bokstavelig etter hvert.
|
| Gode dager Med en gang jeg ble født kjente jeg det på meg. Jeg var født på
feil kontinent. Jeg hadde hatt det godt og varmt, aldri vært sulten eller
tørst før nå. Der jeg bodde inntil jeg ble født hadde en temperatur på rundt 37
grader celsius, og så kom jeg rett ut i et rom på bare rundt 22 grader
celsius. Attpå til naken. Da er alt rundt deg kaldt altså. Til og med de
varme hendene som forsiktig holdt rundt meg var kalde. Etter dette har jeg
aldri blitt sikkelig varm igjen. På toppen av det
hele måtte jeg skrike meg til mat og melk. Jeg fant liksom ikke de rette
ordene for mat og melk, så det ble bare skriking ut av det. Og, ikke nok
med det. Jeg ble pakket inn i noe greier som en julegave i alskens rare
farger og fasonger som bare endte med at det ble fylt med dritt. Da ble
det også bare hyling av det fordi ordene rett og slett ble borte for meg.
Når noen endelig tolket hylingen riktig var det så deilig å bli pakket
inn på nytt at jeg bare lå og gliste.
|
|
Lettlurte! I disse nøff-nøff tider kan man
lett bli revet med av både det ene og det andre. Vi forbrukere står litt
mellom barken og veden når de såkalte ekspertene uttaler seg, men hvem
skal vi egentlig tro på? Heldigvis er valget vårt eget.
|
|
Hva blir det neste! Mot slutten av den kalde krigen
leste og hørte vi stadig i mediene om atomtyvene. De som hadde så godt
syn at de så de minste byggeklossene i naturen som forskerne ennå bare må
tippe seg til hvordan ser ut. For ikke å snakke om de som oppdaget
atomtyvene.
|
| Hva skjer'a? Kong Vinter er en finurlig fyr. Han klarer å ta oss nordmenn "som julaften på kjerringa" hvert eneste år. I et land hvor det er 99.9999999% sjanse for at snøen vil dale ned, blir vi like overrasket hvert eneste år over at den kommer. Vi kjører i grøfta, spar ryggen av hengslende, og lukten av sykemelding stinker lang vei. Hva skal egentlig til for at vi ikke skal bli "tatt slik på senga"? Meteorologene melder om farene på forhånd år etter år. Vi vet at farene vil komme av årelang erfaring. Kanskje det er på høy tid at klimaendringene får skikkelig tak slik at uttrykk som "julaften på kjerringa", tatt på senga", og vinter endelig blir borte. Kanskje er det slik at kjerringa heller vil bli tatt på senga julaften i stedet, hvem nå denne kjerringa er.
|
|
Tid
|
| Det er så mye å tenke på Liker du å være midtpunktet? Da bør du tenke på at andre mennesker kan tenke at ”han/hun var jammen sjarmerende til han/hun åpnet kjeften” Da er det bedre å tenke som Abraham Lincoln som skal ha sagt; ” Det er bedre å tie stille og bli mistenkt for å være en idiot, enn å åpne munnen og utelate enhver tvil.” Det vanskelige med å forsøke å være en annen enn seg selv er å ikke møte seg selv i døra. Goin’ up’s easy, commin’ down’s hard. Så, hvis du ikke er god til å svelge kameler er rådet vær deg selv det beste rådet du kan få. Men, noe helt annet. Uttrykket ”det finnes alltid en sterk kvinne bak enhver suksessrik mann” viser vel egentlig at det er håp for mannen også. Tenker da på alle de presidentene, statslederne og andre høyt aktede menn som har vært sterkt framtredende opp gjennom tidene. Hvis det alltid er en kvinne som står bak må det pinadø være en del gærne damer der ute også. Hei hopp, vi gir ikke opp…
|
|
Snart jul! |